Ny entré -igjen

Av en eller annen merkelig grunn er det gangen vår som til stadighet blir offer for oppusningsdyret. Kanskje det er fordi den er så liten at den ikke er uoverkommelig å komme over? Og med liten gang, med ikke mindre enn seks dører, trenger det ikke å koste skjorta å endre? Kanskje er det fordi den lille trangen gangen vår ofte gir oss og besøkende en rotete velkomst? Det er overfylte knagger og skohylle, skapet i gangen, som også tjener som bøttekott etter at jeg begynte å trene i kjelleren, er fullt til trengselen og det er egentlig bare kaos. Det hjelper likosm ikke å rydde der eller, ikke uten å kaste noe i hvertfall, men forandring fryder, igjen og igjen. Så med ny maling (eller malt tilbake til den fargen gangen hadde da vi flyttet inn) og litt ommøblering, en ny skohylle, noen nye puffer og kraftig opprenskning i sko og jakker så, VIPS, et nytt inngangsparti. Som jeg selv synes ser bra ut enn så lenge, til jakkene igjen henger i hopetall og skoene flyter sammen med bagger og vesker av ymse slag.

Katta klore meg

Det har skjedd før, og det vil skje igjen. Det som var nytt med nattens angrep var at jeg ikke fikk noe forvarsel. Ikke noe løping over hodet, ikke noe skraping på skapdører, ingenting, før poten satt i nesa mi.
Det blør mye med en gang, men trodde da jeg hadde fått stanset det før jeg sovnet igjen. Mye tyder på at det har jeg ikke greid, da jeg så meg i speilet i dag, eller egentlig allerede da jeg blingset nedover nesa så jeg at Mons hadde gjort et skikkelig hugg i natt. Godt det bare var nesa.

Lettelse

Alle snakket om det og alle visste det. Strømregningen for de siste månedene i 2010 ville bli høye. Selv leste jeg av måleren et par dager før nyttår og regnet nervøst ut hva regningen ville ende opp på. Den var høy, mye høyere enn noen sinne for mitt vedkommende, men jeg tenkte det går nok.

Først kom nettleien, ingen overraskelse der, den kan man jo få rede på når man leser av strømmen...Jeg gikk inn på Norges Energi sine sider og regnet meg omtrent fram til forbruk og begynte å vente....

I dag kom den, dettendes ut av avisen...og mine peisoverslag var feil....veldig feil...det var nesten som hårene reiste seg på huet og jeg fikk mest lyst til å ete min innkjøpte Big One ekstra sterk rå og kald. Fristet hvertfall ikke å bruke strøm.
Fikk kastet meg på telefonen og begynte min nokså utålmodige venting, som nummer 27 i køen. Rykket ikke fort fram eller, men på 17 plass begynte trådløse telefon en å jamre seg...den jamret seg stygt, og mitt forsøk på å flytte samtalen over til trådløs nummer to var heller fånyttes.....tut-tut-tut satte en stopper for min 17.plass. Bare å slå nummeret igjen og jammen var jeg ikke på, 27.plass igjen, og rykket ti plasser fram på et kvarter....da var klokken passert 17.00 og stengetid, men tok ikke sjansen på å legge på uten å ha hørt om jeg fortsatt rykket fram i køen. (Har nemlig en gang blitt sittende over stengetid hos Biltilsynet en gang, og de hadde reist hjem alle mann, selv om jeg rykket stadig fram i køen i to timer...før jeg ga opp...)
Nokså overrasket da jeg faktisk fikk svar, et kvarter etter stengetid, men de jobbet visst overtid der i dag...

Damen var svært imøtekommende og hyggelig og velvilligheten sjøl da jeg sa at jeg ikke ville betale akontobeløpet for dagene i januar som faktisk var høyere enn regningen for november og desember. Og hun må ha følt seg litt som de som ringer fra Norsk Tipping for å fortelle at noen har blitt millionær...for sånn følte jeg meg da jeg på et sekund reduserte strømregningen fra 6000 til 1500. "Unaturlig lav siden du har betalt inn akonto sist", sa damen, men det er greit. Damen reddet dagen min hun og jeg kunne slappe av å steke pizzaen min, som faktisk var veldig, veldig god, og sterk. Nam nam.