Katta klore meg

Det har skjedd før, og det vil skje igjen. Det som var nytt med nattens angrep var at jeg ikke fikk noe forvarsel. Ikke noe løping over hodet, ikke noe skraping på skapdører, ingenting, før poten satt i nesa mi.
Det blør mye med en gang, men trodde da jeg hadde fått stanset det før jeg sovnet igjen. Mye tyder på at det har jeg ikke greid, da jeg så meg i speilet i dag, eller egentlig allerede da jeg blingset nedover nesa så jeg at Mons hadde gjort et skikkelig hugg i natt. Godt det bare var nesa.