mandag 24. mars 2014

Gurkemeie

For noen uker siden fikk jeg så vondt i hoftekammen at jeg nesten ikke orket å løpe. Jeg måtte ty til sterkere smertestillende for å klare og løpe. Vet at det fort kunne
bli en ond sirkel, men eneste utvei når alternativet ikke er å kutte ut eller ned på løpingen.

Helt tilfeldig leste jeg om gurkemeiekapsler som skulle være så bra mot så mye, blant annet betennelser og høyt kolesterol, og siden jeg regnet med at det var en betennelse jeg hadde fått i hoftekamme, bestemte jeg meg for å prøve dette vidundermiddelet.
På apoteket ble jeg anbefalt og kjøpe krydderet, mye billigere og like bra.
Leste meg litt opp og fant ut at jeg skulle begynne i det små og øke mengden etterhvert. Nå er jeg oppe i den liten teskje! Siden jeg tar eplesidereddik om morgenen fant jeg ut at det ene vonde kunne slå det andre vonde i hjel så blandet alt like godt sammen, for spesielt godt smaker det ikke sånn alene.

Nå har det gått noen uker siden jeg startet, Og sakte, men sikkert har hoftekammen blitt bra, selv med løping, men uten smertestillende. Lyskestrekken er også blitt borte, og kan hende det er av samme grunn.

Nå har jeg lest at gurkemeie også kan virke slankende, brukt som krydder i mat vil  det kunne hindre fettopptaket, så kanskje jeg skal øke bruken til også å gjelde i matveien, for at gurkemeie har kommet for og bli hos meg, det er det ingen tvil om.

fredag 21. mars 2014

Befriende

Så deilig befriende det føles når noe en har grublet på, fundert på, irritert seg over og grudd seg til å ta opp endelig er sagt.
Jeg svettet ikke en gang, ikke stotret jeg heller, jeg bare sa det, og det var greit :)
Akkurat nå føler jeg at jeg eier verden, faktisk, så befriende var det og få sagt fra.
Jeg jubler, jeg synger og jeg smådanser i pur glede, hvorfor gjorde jeg nå ikke dette for lenge siden?

Don't stop me now

torsdag 20. mars 2014

Liker ikke

I kveld på vei hjem fra jobb møtte jeg tre biler som alle blunket med lysene. Hm, hvorfor det mon tro. Er det elg i veien, eller rådyr kanskje? Jeg kjørte et godt stykke, saktere nå, før jeg oppdaget hvorfor jeg var blitt varslet. En enorm furu hadde blåst over ende og lå over veien. Det stod biler på begge sider av treet og bilen foran meg snudde i veien, noe jeg også tenkte jeg fikk gjøre, men den veien er ikke så bred, og mørkt var det og bilen bak meg stod kanskje litt nærme, så jeg feiget ut. Sjåføren i bilen bak tilbød seg å snu for meg, og selvfølgelig sa jeg ja. Men så kom det heldigvis noen med motorsag og fikk fjernet hele faenskapet. Jeg kunne kjøre videre og ikke hadde jeg tapt så mye på det heller.
Men selvfølgelig begynte jeg å tenke på hvordan det i verste fall kunne se ut her hjemme. Jeg har fremdeles garasjetaket som flakset avgårde friskt i minne. Jeg kjente at jeg gruet meg mer og mer, helt til jeg kom til neste varseltrekant, et nytt tre stengte veien. Her var det heldigvis mulig å kjøre gjennom et gårdstun selv om jeg ikke forstod hvor det var sånn med det samme. Litt flaut det da, siden vi en gang bodde på nabogården... Men jeg kom  meg hjem og så vidt jeg kunne se så er det ingen synlige ødeleggelser her, takk og lov. Jeg kan senke skuldrene og håpe at det løyer til jeg skal ut og løpe i morgen selv om det akkurat nå virker lite sannsynlig.

Ønsker alle sammen en riktig god natt i blåsten!


Bloggarkiv