Bare en dag etter at jeg ringte og spurte pent om naboen hadde noe ved til overs, kom han og leverte en pall, til stor glede og ikke minst, ekstra varme. Og lovnader om at det var mer der det kom i fra, det var bare å si i fra, gjerne et par dager før det var tomt slik at han kunne være sikker på at vi ikke skulle bli sittende her uten ved og fryse!
Nå har gradestokken vist mange kuldegrader i flere dager (-18,6 i dag morges) og varmepumpa har jobbet på spreng, sammen med panelovner og siste rest av veden i uthuset.
Da min faste leverandør av ved og musejeger ikke kunne levere ved i sommer foreslo han en annen og kontaktet vedkommende som skulle komme i starten av oktober med et lass. Da var jo allerede varmepumpen i hus eller på hus, alt ettersom hvordan man ser det og jeg trengte ikke så mye som jeg ville hatt behov for vinteren før. Men det varte og det rakk, oktober ble november, november ble desember og desember ble januar uten at fyren dukket opp. Nå er det for sent, jeg krysser ingen og ville aldri i verden kontaktet han for å purre på noe ved. Nei, da finnes det andre pålitelige, snille leverandører, som kommer før du får sukk for deg og som leverer sånn at veden nødvendigvis ikke trenger å varme før den er inne i stua og blir lagt inn i ovnen. Da får det ikke hjelpe at bilen vil være kald en periode, om den står inne eller ute har forsåvidt ikke så stor betydning eller, annet enn for isen på rutene og hva har man gamle filleryer til?
Med fyr i ovnen og en god lunk i huset skal jeg nå ta kvelden, temperaturen inne på soverommet mitt har forhåpentligvis steget noen grader siden jeg kom hjem, og det lakker og lir mot en ny dag og nye fyrbøtermuligheter. Jeg drømmer om å være den snille mamma'n som står opp i god tid før ungene skal vekkes med den snille mammastemmen og får gjort huset varmt slik at det er godt å stå opp, sånn som jeg husker det var i min barndom, det skjærer seg vel muligens igjen i morgen. Men tanken er god.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar