Gruer meg

Nå har jeg løpt, jeg har trent styrke, jeg har spist en sunn og god froskos og jeg skulle ha begynt på opprydning oppe i kottet. Men jeg gruer meg. Det er så mye der og det er så fullt og det er så liten plass at det er en skikkelig ryggdreper. Greia er at om jeg starter i dag så har jeg god hjelp i frøknen som denne uka har høstferie, venter jeg må jeg ta det neste uke i min egen høstferie. ( Er ikke egoist og bruker ferie på meg selv, men det var da det passet siden noen andre tok ferie denne uka da skolene har fri og jeg må få brukt opp ferien som jeg allerede er trukket for og som jeg ikke under noen omstendigheter får overført til neste år)

Derfor hadde jeg store planer i dag, om å komme i gang, jeg har fått ryddet ut og vekk en del i klesskapene mine her nede i helgen og vet at vi vil få bedre lagringsplass om vi nå går sammen og tar et skippertak der oppe kottet. Det er så enkelt å slenge en full sekk med klær inn der selv om vi har vokst fra klærne og vet at vi aldri kommer til å ta fram igjen disse klærne. Denne sparementaliteten er ikke bare bra, faktisk, den som sparer den har, javel, men kommer veldig an på hva man sparer også da...sparer man alt blir man en slags samler og samlere får ofte for liten plass. Så nå skal jeg brette opp ermene og gyve på jobben og tenke at etterpå er jeg både glad, stolt og fornøyd med innsatsen.