torsdag 6. oktober 2011

Ganske utrolig :)

Hvem ville ha trodd at jeg på et tidspunkt skulle komme til å sluke alt jeg kommer over, i blader, på nettet og tildels tvprgrammer som omhandler trening og kosthold? Og ikke bare lese om det, men også gjøre det i praksis?

Selv ville jeg nektet som besatt for noen år siden, men etter at jeg regelmessig startet med styrketrening i 2007 endret dette seg. Det ble interessant å lese om forskjellige måter å styrke kroppen på, få litt definerte muskler og vedlikehold av disse.

Så sluttet jeg å røyke, fortsatte mine tre til fire styrketreningsøkter og la på meg, la på meg masse. At muskler veier mer enn fett er nå så sin sak, men alt jeg fikk på meg etter røykeslutt i januar i 2010 kunne nok ikke kalles muskler. Jeg var bevisst på snopinntak, men levde og spiste vel ellers som jeg hadde gjort inntil jeg fikk bekjeden om høyt kolesterol. Da skjønte jeg at det ikke var nok bare å ta skjeen i en annen hånd, men også at treningen min måtte utvides med kondisjonstrening. Og dermed fikk jeg enda mer interessant å lese, kosthold, løping, hvordan komme i form osv, og jeg synes faktisk det er svært interessant å lese alt dette.


Nå løper jeg minst fire ganger i uka, jeg trener styrke to eller tre ganger og i dag utvidet jeg med intervalltrening, noe som tidligere har vært ganske så utenkelig. Det gjorde rett og slett vondt å ta se helt ut om så bare for en kort periode. Heretter blir dette en del av min ukentlige treningsprogram, for nå synes jeg faktisk det er godt å ta seg helt ut, og jeg kommer meg igjen relativt fort også. Bruken av pulsklokke er ikke undervurdert! Det er rett og slett interessant å følge med på denne også. Akkurat som treningsdagboka mi er blitt en nyttig følgesvenn.

Som en bonus har jeg mistet noen av røykekiloene mine, det går ikke fort, men det spiller ikke så stor rolle. Siden jeg begynte med kombinasjon styrke/kondisjon og endret kosthold, har drøye seks kilo forsvunnet, sakte meg sikkert.

Nå har treningen blitt en del av meg, tro det eller ei, og jeg liker faktisk den tanken. Jeg trenger ikke lenger tvinge meg sjøl ut for å trene, det er blitt noe jeg ser fram til og gleder meg over.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv