Alt har en ende

Som kjent blåser det mye der jeg bor, og ofte er det noe som minner om storm og stiv kuling. Vind som tar med seg både det ene og det andre. Plater av ymse slag er spesielt utsatt.  Som platene av bølgeblikk på garasjen og plastplatene i drivhuset. Sistnevnte har etter x antall stormer blitt seende mer og mer slitent ut. En etter en har platene forsvunnet og tanken var å reparere på en eller annen måte, men det rakk jeg aldri. De mest gjenstridige platene har dog holdt stand for vinden og dermed fungert som en skikkelig vindskjerm. Etter de siste stormkastene her om dagen ble det drepen for drivhuset som har måttet gi slipp på platen den var skrudd fast til i bakken og nå bare ventet på å dra ved neste vindkast.
Til alt helt oppdaget jeg det vindskeive drivhuset før det skjedde og fikk avverget et flyvende drivhus. Nå er det ribbet for plater, bare det spinkle reisverket står igjen, det får en ta i dagslys..

Det er bare å innse at den type drivhus jeg hadde er for skjørt og spinkelt for Langstranda.