tirsdag 14. oktober 2014

Et minne

Hver gang jeg kommer over en sekk med sånn trådløsning til å åpne sekken, fortrinnsvis en papirsekk, så tenker jeg på Bestemor. I fjøset fantes disse sekkene som hun åpnet med den største selvfølgelighet, selv midt på vinteren når fingrene hennes var iskalde greide hun å trekke i den rette tråden. Den som gjorde at det bare var å dra på hver side og vips, så hadde sekken en åpning uten at sekken var revet i filler.  Jeg husker jeg syntes det var spennende med denne tråden og elsket å prøve. Jeg fikk det aldri til. I dag åpnet jeg en potetsekk som hadde den trådløsningen, og hvordan tror dere det gikk?


Joda, jeg måtte rive opp sekken - også denne gangen-


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv