- Og husk å sende postkort, sa en av vennene mine på Facebook i går.
Dette fikk meg til å tenke på da jeg var på min første store utenlandsreise, året var 1990 framkomstmiddel var tog, jeg var på Interrail. Fra land til land gjennom Europa, med postkort hjem fra de fleste stoppestedene, kort som kanskje kom fram før jeg var hjemme og kanskje ikke.
Dog husker jeg den noe spesielle postkassa på Korfu, i tilknytning til et utested, postkassa var stappfull, det stakk nesten postkort ut gjennom sprekken og alternativet for å få levert postkortet hjem var å putte det i posen som var hengt opp under postkassa. Og håpe at det ble sendt ved neste postgang. Som tydeligvis ikke var hver dag på denne øya. Postkortene kom til Norge de, om det var før jeg var hjemme eller ikke husker jeg ikke nå, men jeg har nok heller ikke sendt så mange postkort fra ferien siden den gang.
I dag er det sms, mms og Facebook eller så enkelt som en telefon hjem. Den gang var det å finne en telefonboks etter og ha spart opp landets mynter som raste ned renna før en nesten fikk sagt hei og hade.
Men som sagt, noe postkort dukker nok ikke opp i noens postkasse fra denne Hellasturen som er noen timer unna. Jeg gleder meg!
Dette fikk meg til å tenke på da jeg var på min første store utenlandsreise, året var 1990 framkomstmiddel var tog, jeg var på Interrail. Fra land til land gjennom Europa, med postkort hjem fra de fleste stoppestedene, kort som kanskje kom fram før jeg var hjemme og kanskje ikke.
Dog husker jeg den noe spesielle postkassa på Korfu, i tilknytning til et utested, postkassa var stappfull, det stakk nesten postkort ut gjennom sprekken og alternativet for å få levert postkortet hjem var å putte det i posen som var hengt opp under postkassa. Og håpe at det ble sendt ved neste postgang. Som tydeligvis ikke var hver dag på denne øya. Postkortene kom til Norge de, om det var før jeg var hjemme eller ikke husker jeg ikke nå, men jeg har nok heller ikke sendt så mange postkort fra ferien siden den gang.
I dag er det sms, mms og Facebook eller så enkelt som en telefon hjem. Den gang var det å finne en telefonboks etter og ha spart opp landets mynter som raste ned renna før en nesten fikk sagt hei og hade.
Men som sagt, noe postkort dukker nok ikke opp i noens postkasse fra denne Hellasturen som er noen timer unna. Jeg gleder meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar