Igjen sitter jeg og venter på å komme igjennom på zepto, ikke like høy i hatten i dag som i går etter at jeg fikk en mail av fra dem med noen bilder av den innleverte laptopen.
For en drøy måned siden sendte vi avgårde 17 åringens laptop som hadde hatt svart skjerm en lang periode. Den virket ellers, sammen med ekstern skjerm så det var jo snakk om å redde denne relativt dyre lille, rå saken. For det var en kraftig laptop sønnen hadde satt sammen.
Reparasjonen som skulle utføres i Danmark skulle ta maks 15 arbeidsdager, men det ble lovet fortgang i saken siden sønnen skulle selge laptopen etter at den var reparert og kjøpe en ny stasjonær før TG på Hamar i påsken. Men det varte og det rakk, jeg fikk en mail om at den var ankommet verkstedet i Danmark 2. februar og regnet da med at de ville sette i gang. Da det var gått 14 arbeidsdager forsøkte jeg å ringe, ikke svar og benyttet meg igjen av chaten som hadde fått meg i kontakt med dem før innlevering. Snakket med en hyggelig danske som kunne fortelle at nå, nå skulle de starte med vår laptop. Og jeg ville få beskjed.
Skjedde det, nei. Men jeg lot dem få noen flere arbeidsdager før jeg ringte igjen, ikke svar, inn på chatten, men da ville plutselig ikke den danske supporten snakke med meg. Det var gått 18 arbeidsdager og han henviste meg til den internasjonale chatten. Dette var ikke deres bord. Da sydet det, men jeg prøvde, parallelt med at jeg ringte. Denne gangen fikk jeg svar på telefonen før jeg kom fram på chatten og det er jo enklere å snakke med folk på den måten, så det var greit. Og jeg fikk snakke med en nordmann som lovte å ringe opp om kort tid. Det skjedde aldri så en time før jeg måtte dra på jobb torsdag ringte jeg igjen. Og kom igjennom etter 45 minutter. Da var nordmannen forduftet og svensken jeg fikk snakke med påstod at dansk var enklere å skjønne enn norsk, han brukte bortimot et kvarter på å greie å skjønne RMAnummeret, syv er visst et vanskelig tall å skjønne. Sju, s-y-v. Jeg tror han forsøkte alle andre kombinasjoner enn med syvtallet der det skulle stå. Bor du på Kongsvinger? Nei, var det fire? NEI!!! Etter gjentatte gjetninger kom han fram til riktig RMAnummer, men da var tiden min oppbrukt og jeg måtte dra, og siden jeg ringte fra fatsttelefonen kunne jeg ikke ta samtalen med meg. Men han lovte å sende en mail da han hadde fått sjekket opp. Men vel hjemme fra jobb den kvelden var det fortsatt ikke kommet noe mail og
da, ble jeg forbannet. Greit det var stengt da, men jeg sendte en krass mail, der jeg ba om et svar og gjorde det klart at denne ignoreringen den gjorde meg forbannet.
Fredag gikk, helgen gikk, da er de stengt, men mandag ringte jeg igjen og fikk igjen snakke med nordmannen, som la seg flat og beklaget at han dessverre hadde måttet stikke til Norge på torsdag og skjønte ikke hvorfor de ikke hadde gjort som de skulle de andre etter at han dro. Jeg var vel ikke i dårlig nok humør så han slapp billig. Og lovte å ringe meg før halv fire i går, da skulle han vite eksakt hvordan det lå an. Men noen telefon fikk jeg ikke da eller. Og da jeg i løpet av kvelden ringte hjem for å spørre om det var noen mail fra dem kunne ikke frøkenen finne noen så jeg begynte å lade opp til dagens tordentale. Det var helt til jeg selv kom hjem og så mailen fra zepto, da ble jeg bare flau. Bilder tatt av innmaten til 17 åringens laptop:
Så nå sitter jeg og venter på å komme igjennom på telefonen - igjen - 22 arbeidsdager etter at den ble registrert inn på zepto og er en smule ydmyk jeg kommer neppe til å høvle noen inn. Bare forsøke å ta rede på når vi kan forvente å få laptopen tilbake, støv og hårfri. Og med en skjerm som forhåpentligvis virker etter oppholdet i Danmark.
