Klissete affære

Spinke og spare skal lenge vare....så gjorde jeg med min fantastiske Dødehavsskrubb og, nå 14 timer etter at jeg var i dusjen og tenkte å skrubbe har jeg antydning til den klissete saken som den opprinnelige skrubben hadde forvandlet seg til. Fordi jeg ikke lenger fikk kjøpt akkurat denne skrubben lenger har jeg blitt gjerrig. Litt for gjerrig tydeligvis og endskapen ble at jeg måtte kaste en halv krukke med noe som ikke lenger luktet behagelig eller gjorde kroppen silkemyk. Det luktet harskt og det var særdeles seigt.

Selvfølgelig burde jeg ha stoppet for jeg merket jo at konsistensen ikke var som den en gang hadde vært, men jeg tenkte at bare jeg får på litt vann og begynt å skrubbe så blir den nok bedre. Men den gang ei, venstre arm fra skulder og helt ut til fingertuppene + den høyre hånda har i nesten hele dag vært som jeg ville ha vært om jeg hadde blitt rullet i tjære.

I desperasjon har jeg brukt andre skrubber, dusjsåpe, såpe, zalo og olje. Siste var nok det som tok mest slik at jeg kunne reise bort med kortermet uten å se ut som, tja, si det....som om jeg var rullet i tjære og håndkle.

Moralen er, det er ikke alt som er like smart å spare på....

Klattelading

Utenlandstur nummer to er unnagjort. Siden 6. mai og til søndag har jeg vært borte to langhelger og en skulle tro at batteriene ble ladet opp til det ytterste på sånne turer. Men etter den siste langhelgen i Riga føler jeg vel egentlig bare at jeg har blitt klatteladet. Jeg er faktisk veldig sliten. Det kan henge sammen med at Riga er en by som bør forseres til fots, at det var langt til nærmeste bussholdeplass fra stedet vi bodde og at når vi bestemte oss for å ta en annen buss fra annen holdeplass plutselig oppdaget at gata vi skulle gå i ikke var på kartet så ble det enda mer ekstragåing før vi på en eller annen måte endte opp på den holdeplassen vi normalt brukte. Damer på tur, liksom. Med kart. Selv er jeg råtten på kartlesing, men trodde det hadde endret seg litt da Roar og jeg var i Kraków, da greide jeg faktisk i samarbeid med min kjære og skjønne og gå etter kartet! Så jeg prøvde meg litt før jeg forstod at mine kartferdigeheter fra Polen kun må ha vært et blaff.

Nå er det drøye to uker til jeg igjen skal ut å reise, denne gangen tar jeg med både Josefine, Joakim og Roar på korpsturen til Scarbourugh. Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til å dra med de som står meg nær og at det helt sikkert blir en fornøyelse å dra med korpset, selv om det kanskje heller ikke blir noen anledning til å gjøre noe annet enn å klattelade batteriene. Programmet er spikret og det er visst bare en spillefri dag på de fem dagene.

Men nå skal jeg først jobbe et par uker og lade batteriene her hjemme før turen til England, og kanskje jeg i løpet av dagen får pakket UT av kofferten etter siste tur.

Pinse

De røde dagene kommer tett som hagl i mai. Jeg har jobbet på de fleste av dem, så pgså denne helgen, men jeg er så heldig at jeg har en jobb som det er helt greit å jobbe i pinsen, på himmelfartsdagen, 1. mai osv.

Nå venter jeg på at solen skal komme fram slik at jeg kan nyte den litt før jeg drar på jobben i ettermiddag. Morgendisen er i ferd med å lette og jeg ser at planene om å lage tellekanter igjen i skapet kanskje viker. Det var sånn jeg skulle rekt før disen forsvant det om jeg hadde fulgt planen, men med så mye usikkerhet rundt finværet blir sola en sikker vinner.

Sett værvarselet for resten av pinsen så i morgen skal mine håpefulle og kjæresten min og jeg tilberede og spise maten ute for første gang i sommer. Gleder meg, den første, og også andre og tredje gangen en griller sånn på starten av sommeren smaker faktisk grillmaten spesielt godt.

Ønsker alle en fin, god og varm pinse, for nå skal jeg UT!