Vannløst

I dag da jeg stod opp, noe senere enn vanlig, var det så vidt det kom en ørliten stråle med vann fra springen....akkurat nok til å fylle opp vannkokeren og være selvberget med kaffe i det minste. Men det var også alt.

Joggetur ble lagt på is, en ting er og ikke få vasket seg, noe ganske annet er om en i tillegg har vært supersvett..ikke vært spesielt fristende å dra på møte og treffe de andre som står på partilista i kveld da.

Det regnet som var spådd i dag har også latt vente på seg. Og reperatøren som skulle fikse vannpumpen hadde sagt; - i løpet av dagen...

Nå ser det ut som om det er ordnet, det er vann i krana på kjøkkenet i hvertfall og da er det vel også andre steder i huset, som på do. Og antageligvis er det like før det bøtter ned og fyller opp de tre bøttene jeg satte ut på morraskvisten.


Og siden vannet er tilbake tar jeg meg joggeturen min nå, forhåpentligvis før det øser ned fra oven.

Samlet i sorgen

Det har nå gått en halv uke siden terroren rammet Norge.
Det har vært dager fyllt av tanken på at dette ikke skal skje i landet vårt. At dette må være en vond drøm, men dessverre, det viste seg at en gal manns verk, ikke var et vondt mareritt, men derimot et nitidig arbeid av denne gale mannen fram mot det rette tidspunktet.
Sist fredags bombeattentat mot Regjeringskvartalet og massakren på Utøya gjorde at hele landet samlet seg i sorgen, medfølelsen og sjokket og viste at landet står sammen når det gjelder. Selv om det denne gangen var rettet mot Arbeiderpartiet så har det rammet en hel nasjon, og engasjert hele verden.

I dagene som har gått siden attentatet har den ene vonde historien etter den andre kommet, tvstasjonene har sendt nonstop om denne tragedien som rammet Norge den 22.07.11. Fortellingene har vært vonde, nyhetene har vært vonde, og det er så altfor mange som ikke får fortalt sin historie. Pr i dag er det 76 som måtte bøte med livet på grunn av denne gale mannen som fikk sin berømmelse sist fredag. " Jeg vil heller bli hatet en glemt" har han uttalt.


Det har vært tunge dager, det har vært uvirkelige dager, tankene har vært hos alle de pårørende, enten i Oslo eller på Utøya, at min egen 16 årige datter i år hadde snakket om å reise på Utøya og delta på årets sommerleir har nok forsterket mye. Heldigvis måtte venninnen hennes som hun skulle dratt sammen med jobbe.

I går var jeg med å gikk i en lokal variant av rose/fakkeltog, jeg har sett tvbildene fra de store byene, der flere tusen deltok, men selv i min kommune var det svært mange som stilte og var med å viste sin sterke protest på terroranslagene på Utøya og i Oslo.

Bare måtte ha denne

På ukas første dag kom jeg over noe jeg skjønte at jeg bare måtte ha, en hamburgerpresse faktisk!

Etter å ha forsøkt å produsere disse deilige kjøttbitene fra bånn har jeg innsett at det ikke er en enkel sak. Første gang jeg prøvde skal jeg innrømme at i tillegg til at de så nokså små og rare ut, smakte de enda verre. Dette er forøvrig god gammel histiorie, siden det er maaaaaaange år siden den gang, selv ikke hunden jeg hadde på den tiden ville ha de underlige karbonadekakene.
Konklusjonen den gang: Det er ikke alt man kan lage fra bånn, mye bra og få kjøpt.

Etter mange år, svært mange år, og i forbindelse med familiens kostholdsendring hadde jeg fortreng og glemt mitt miserable forsøk og var igjen klar for å prøve å lage hjemmelagde karbonader/hamburgere. Jeg hadde lært at karbonadedeig kjøpt i butikken ikke var klar til bruk (det var nok største feilen den første gangen for mange år siden....)og fant fram oppskrift for virkelig å få den rette smaken. Og gode ble de, ganske gode i hvertfall, men utseende var vel like bedrøvelig som første gangen. Jeg har forstått at det krymper i panna, så derfor laget jeg de faktisk ekstra store for at de ferdigkrympet skulle bli seende sånn nogenlunde riktige ut og passe inn i hamburgerbrødet, men den gang ei, så Tordenskiold.

Derfor tror jeg at denne nyinnkjøpte hamburgerpressen er midt i blinken. Men jeg undrer meg på og ville satt stor pris på om noen kanskje kan fortelle meg om det er mulig å begynne å steke i formen, mens den er under press, ellers er jeg stygt redd hamburgerpresa den bare lager fasongen og merkene før de krymper i panna.

Med en fantastisk praktisk potetpresse (en gave fra Roar etter at jeg så den brukt i fire stjernes middag av han derre kokken) skulle det i hvertfall være duket for noen lettvinne middager framover også, laget fra bånn.