torsdag 29. august 2013

Mitt navn er SiDsel, med d

Hvor vanskelig kan det være?
Igjen og igjen opplever jeg at navnet mitt blir feil skrevet, Sissel med dobbelt s er visst det veldig mange vil bruke. Tiltross for at jeg alltid påpeker at det er Sidsel med d. Ikke to s'er.
Ille er det  jo at noen i familien min også skriver feil og da synes jeg det er litt flaut å påpeke at det er feil, men får jeg sjansen uten å gjøre vedkommende forlegen så opplyser jeg om feilskrivingen. En annen ting er når jeg har skrevet navnet mitt -riktig- og jeg får svar tilbake -feil med dobbelt s. Når noen skriver på min vegg på Facebook og skriver til Sissel, når navnet mitt står riktig skrevet på toppen av siden, ja, da, da koker det litt innvendig. Tror folk at jeg har skrevet navnet mitt feil? At jeg ikke kan skrive mitt eget navn?
Mulig jeg er litt over middels opptatt av navn skal skrives riktig. Sikkert mye på grunn av alle feilene jeg selv har sett, mellomnavnet og etternavnet mitt er også lett for mange å stave feil....Kanskje også fordi jeg jobber frilans i avis og der skal navn skrives og staves riktig, og ja, for en tid tilbake skrev jeg feil navn selv på et intervjuobjekt. Vedkommende het Kaare og jeg tenkte ikke på at det gikk an å skrive det på noen annen måte enn med å... Dagen etter at det stod på trykk så jeg på Facebook at han hadde kommentert noe og jeg så også at jeg hadde gjort en, for meg, kjempebrøler! Skaden var allerede skjedd i avisen og jeg kunne ikke annet enn å beklage og legge meg flat neste gang jeg så han. Skal sies at han kanskje ikke er lik meg på feilskrivingen av sitt navn. Han føyset av det da jeg beklaget, men jeg kommer aldri til å skrive hans navn eller noens Kåre feil igjen, nå vet jeg det finnes alternative skrivemåter!

Dette var dagens lille hjertesukk.

Mvh.

Sidsel

mandag 26. august 2013

Lykke til, kjære Prinsesse


Da er jeg hjemme, hjemme etter og ha kjørt prinsessen til hennes nye bosted de neste ti månedene.

I går startet det nye eventyret hennes etter drøye fem timer med fullpakket bil, og en drøssevis av bomstasjoner, (som ikke var der da jeg var ung og vi kjørte nedover til Sørlandet for å feriere) før vi kom fram til en perle der skolen ligger. Søgne.

Jeg tror at hennes valg av Folkehøyskole er et klokt valg, og jeg er skråsikker på at hun vil få et fantastisk skoleår. Skolen virket veldig bra i allefall, og jeg er sikker på at mitt gull vil bli tatt godt vare på. Jeg er sikker på at hun vil få mange nye venner og ikke minst oppleve masse både på skolen og på alle reisene hun etterhvert skal ut på.

Det var trist å dra fra prinsessen i dag tidlig, jeg skal være den første til å innrømme det. Og at det kommer til å bli stille her hjemme er det liten tvil om, merkbart stille, junior lager jo ikke mye leven rundt seg når han er hjemme. Men det er sånn det er å få voksne barn. Det er sånn det skal være, jeg vet det, men akkurat nå trenger jeg nok litt tid på å venne meg til den nye situasjonen, før jeg begynner å glede meg til høstferien!

Bloggarkiv