Lykke til, kjære Prinsesse

Da er jeg hjemme, hjemme etter og ha kjørt prinsessen til hennes nye bosted de neste ti månedene.

I går startet det nye eventyret hennes etter drøye fem timer med fullpakket bil, og en drøssevis av bomstasjoner, (som ikke var der da jeg var ung og vi kjørte nedover til Sørlandet for å feriere) før vi kom fram til en perle der skolen ligger. Søgne.

Jeg tror at hennes valg av Folkehøyskole er et klokt valg, og jeg er skråsikker på at hun vil få et fantastisk skoleår. Skolen virket veldig bra i allefall, og jeg er sikker på at mitt gull vil bli tatt godt vare på. Jeg er sikker på at hun vil få mange nye venner og ikke minst oppleve masse både på skolen og på alle reisene hun etterhvert skal ut på.

Det var trist å dra fra prinsessen i dag tidlig, jeg skal være den første til å innrømme det. Og at det kommer til å bli stille her hjemme er det liten tvil om, merkbart stille, junior lager jo ikke mye leven rundt seg når han er hjemme. Men det er sånn det er å få voksne barn. Det er sånn det skal være, jeg vet det, men akkurat nå trenger jeg nok litt tid på å venne meg til den nye situasjonen, før jeg begynner å glede meg til høstferien!