Valgets kvaler

I dag våknet jeg tidlig, veldig tidlig, kanskje ikke helt av meg selv, Mons må nok ta på seg skylden (igjen), men jeg må ha vært relativt uthvilt for sove mer fik jeg ikke til å gjøre.

Så hva gjør man da? En onsdagmorgen med innlagt treningsfri. Står man opp og løper? Ja, jeg vurderte det, men slo det vekk, tror kroppen min trenger en dag fri, selv om jeg aldri løper langt eller fort, så kjenner jeg jo noen vondter sånn hist og her.

Bestemte meg etterhvert for å stå opp og male et strøk på muren bak pipa før jobb. Det var lurt tenkt. Det skulle jeg i mitt hode nemlig ha gjort etter jobb i går kveld, men kom så sent hjem at det ble lagt på is. Dessuten finnes det da så mange andre kjekke ting å gjøre sånn på kvelden enn å male. :)

Senga var god den og, ligge litt til og bare la tankene fly, hit og dit, innom blant annet den ventende malejobben og vips så må jeg ha sovnet igjen. Jeg våknet av klokka halv åtte.

Jaja, jeg skulle jo ikke male før jobb da, sånn egentlig. Og nå er det i alle fall klart til å gyve på det i kveld!

Det gikk jo bra

I dag var jeg veldig nære å kjøre på en stor katt på vei til jobb.
Jeg kom i ca 80 og katten i et nølende tempo, fra venstre og over til høyre side, ikke fort, ikke, men mer i et sånn slow motion tempo.  Jeg greide heldigvis å stanse denne gangen, slik at katten kunne komme seg helskinnet over til den andre siden. Men jeg fikk en liten støkk og en påminnelse om at det stadig er dyr som farer over veien, fra den ene siden til den andre og som hverken har refleks eller trafikkvett.

Bildet er lånt hos: http://www.minskole.no/minskole/lindasb

Alt har en ende

Som kjent blåser det mye der jeg bor, og ofte er det noe som minner om storm og stiv kuling. Vind som tar med seg både det ene og det andre. Plater av ymse slag er spesielt utsatt.  Som platene av bølgeblikk på garasjen og plastplatene i drivhuset. Sistnevnte har etter x antall stormer blitt seende mer og mer slitent ut. En etter en har platene forsvunnet og tanken var å reparere på en eller annen måte, men det rakk jeg aldri. De mest gjenstridige platene har dog holdt stand for vinden og dermed fungert som en skikkelig vindskjerm. Etter de siste stormkastene her om dagen ble det drepen for drivhuset som har måttet gi slipp på platen den var skrudd fast til i bakken og nå bare ventet på å dra ved neste vindkast.
Til alt helt oppdaget jeg det vindskeive drivhuset før det skjedde og fikk avverget et flyvende drivhus. Nå er det ribbet for plater, bare det spinkle reisverket står igjen, det får en ta i dagslys..

Det er bare å innse at den type drivhus jeg hadde er for skjørt og spinkelt for Langstranda.