lørdag 13. februar 2016

Hei, hvordan går det?

Et vanlig spørsmål man stadig blir stilt. Hvordan går det? Som oftest svarer en, joda, det går bra. Den siste tiden har jeg slengt på at nettene er verst, men nå orker jeg ikke late som lenger. Dagene er ikke bra de heller, om natten tar jeg smertestillende og innsovningstabletter som ikke virker mer enn et par timer. Manglende søvn gjør meg ikke mer opplagt akkurat og når jeg på dagen ikke kan ta tabletter med trekant på og noe annet  virker i hvertfall ikke, så må en på jobben komme seg gjennom dagen på best mulig vis. Bite tennene sammen, ignorere spørsmål som er du sur eller? Og tenke at det snart må bli bra.

Med det meste på stell hva hodet og hjerte angår så er jeg ikke redd for operasjonen som finner sted torsdag. Jeg tror ikke jeg kan få mer vondt enn jeg har nå. Det må i såfall være fordi jeg må ligge på ryggen en periode og ikke kan sitte som jeg bruker, med beina i kryss, et bein under rumpa, eller sitte på begge.... Nei, Jeg bare gleder meg til å ta fatt på opptreningen og dagene da jeg begynner å kjenne at hofte og lyske ikke lenger gjør vondt.

Rekreasjon på Vestlandet høres ikke det flott ut forresten? Jeg skal nemlig dit på min lille private opptrening ganske raskt etter operasjonen :) og ja, jeg gleder meg til at folket og stedet skal være med å bygge meg opp igjen mens jeg samler krefter til neste store happening i mars!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv