I går lukket jeg to bøker, to mentale bøker. Den ene hadde jeg ikke kommet stort lenger enn til forordet i, den andre var var nok en tyngre bok som det har vært vanskelig å legge fra seg. Men nå er siste kapittel lest, boken er lukket og det føles utrolig godt i dag. Denne vil for alltid være lagret i mitt hode og hjerte, men den vil nok aldri mer igjen være den som styrer hverdagen eller humøret. Det vil i så fall være ved å trekke fram de gode sidene, mimre litt og stenge av igjen.
Den andre boken, den er det ikke så mye å si om, jeg smugtittet kanskje litt på siste side og tja, jeg kan vel heller ikke si at det var mitt bevisste valg at den ikke skulle leses ferdig, noen ganger kan man ikke selv råde over utviklingen enda man så gjerne vil, og da nytter det ikke. Det hjelper ikke å si; jeg vil, jeg vil!!! Det er med tristhet jeg innså det, men livet går videre tross alt. Da jeg begynte med denne hadde jeg et håp, det håpet er borte, men jeg ser at begynnelsen på denne var årsaken til at jeg kunne lukke den andre, så noe godt kom det ut av det.
Nå er det nye, blanke ark, nye dager og nye muligheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar