søndag 8. mai 2011

Oisan

Allerede to dager etter at jeg var på labarotoriet på legekontoret og tok disse blodprøvene fikk jeg telefon fra fastlegen min.

For det første hadde damen som tok prøvene sagt at svarene er klare om en uke. Intet nytt var det samme som godt nytt, så derfor ble jeg skikkelig skremt ja da legen ringte to dager senere for å fortelle at jeg ikke hadde lavt stoffskifte, men.
- Du er mye trøtt om dagen du tenker jeg, sa han så. Noe jeg kunne bekrefte.
- Føler du deg lei deg og deprimert også, kanskje?
- Joda, det stemmer der.
Så kom leksen med manglende B12, lageret var helt tomt, faktisk. Og han anbefalte meg å ta fem sprøyter over ti dager for å få lageret opp igjen fort. Dette har jeg vært med på en gang tidligere og det var ikke bare bare det å få tatt disse fem sprøytene annenhver så jeg gikk for tabletter. Og legen skulle faxe over til nærmeste apotek slik at jeg kunne komme fort i gang...(her får legen minus, det var ikke noe der i går i hvertfall)
Men legen var ikke ferdig med denne beskjeden.
- Du har dessuten svært høyt kolesterolinnhold i blodet. Har noen i familien din hatt dette, er det hjerte og karsykdommer i nærmeste familie?
- Javel, og ja, og hva gjør jeg nå?
Første råd var så enkelt som ut i skogen og opp i trærne. Eller trening. Siden jeg allerede bedriver en viss form for trening to til tre ganger i uka så var det andre tiltak som kostholdsendring og muligens koleserolsenkende piller som mest sannsynlig ble løsningen. Men dette skulle vi finne ut av på legetimen jeg allerede hadde fått i slutten av måneden. Her skal jeg også over en uke føre opp alt jeg spiser og legge fram til spott og spe....

I helgen har jeg forsøkt å tenke nytt, det er ganske tungt spør noen meg. Jeg har aldri tenkt på farlig fett og sånne ting, jeg har spist det jeg har hatt lyst på og som smaker og ser godt ut. Men tydeligvis ikke nok makrell i tomat da, som er det nærmeste jeg kommer smakfull fisk.
Siden det ikke feilte stoffsfte mitt noe så håper jeg at mine kommende endringer i matveien også vil dra med seg noen kilo. Også får jeg være glad for at jeg oppdaget at jeg hadde for høyt kolesterol, jeg kunne jo ha blitt gående i samme duren i lang tid til om jeg ikke hadde begynt å lure på den hersens stabile vekta som jeg har fått etter røykeslutt. 18 kilo er jo faktisk ganske mye, for så mye mer spiser jeg ikke nå enn mens jeg røykte og snoperi er jeg blitt rent flink på å holde meg unna i hverdagen så...

Nå får jeg ta hele min lille familie med på det nye sunne livet, og vi går på med krum hals alle sammen og håper på en lettere hverdag med mindre kolersterolrik mat i hverdagen, men litt må en kunne unne seg, sånn av og til.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv