Så kom vinteren

I går kom den ene statusmeldingen etter den andre på facebook med "det snør" og "endelig kom snøen". Best var denne statusoppdateringen fra i dagmorges som fremdeles får meg til å humre da jeg tenker på den: "Om noen lurer på hvem som har brøyta RV 22 fra ---- til ---- i natt så er det meg. Beklager resultatet, tror det hadde blitt bedre om jeg hadde hatt skjær på bilen." Selvfølgelig visste jeg at det ville skje, men hver dag uten snø var faktisk en sann glede. I går ettermiddag snudde det. Det begynte smått og pent med noen tørre snøkorn for å fortsette med digre, våte snøkjærringer. Jeg testet bilen da det hadde snødd en stund, eller dekkene...i pinglefart kom jeg meg både til og fra butikken på piggfrie dekk. Men skrekk og gru, jeg ser ikke fram til uker i pinglefart, med hjertet i halsen.

Nytt av vinteren er jo at jeg nå også har sønnen min ute i trafikken, i går kveld var han på jobb til klokka halv ett og meldingene fra Indre Østfold var så der. Jeg har selv ferdet mye på veiene i Indre Østfold og ja, ytterkantene av Akershus på denne siden er vel heller ikke mye å hverken skryte av eller skrive hjemat om. Det er nedprioriterte strekninger der snøen blir liggende å liggende og som starten på dette blogginnlegget er et godt bevis på. Vedkommende har vært i både uytterkant av Akershus og Østfold. Og brøyting blir faktisk en del av vinterkjøringen for oss som dessverre bor i distriktene her. Så også min sønn i natt. Han ringte og sa fy f...og jeg vet hva han mente. Det hadde ikke snødd noe mindre der han var enn her...heldigvis forstod han at som brøytebil fikk heller ikke farten blitt den høyeste og han kom hjem noe senere enn vanlig, og brøytebilen kom en halvtime etter han, dvs ca 2 i natt. Det er sikkert mye lunere og triveligere ute nå, og joda, selv jeg ser fram til å gå på ski om litt, men vinterkjøring er og blir ikke min greie. Trøsten nå får være at både oktober og november har gått, det er ikke så himla mye igjen av vinteren egentlig, og om to uker snur pinadø sola også :) joda, det går rette veien i det minste.