Da jeg var ung, meget yngre enn i dag, likte jeg ikke disse testene som Sivilforsvaret hadde av signalanleggene sine med jevne mellomrom. Da var det ingenting jeg fryktet mer enn krig, og jeg tenkte alltid at om det brøt ut krig ville jeg være sammen med mor, far, søsken, bestemor og bestefar som alle var i min lille verden.
Jeg var nok veldig redd den kalde krigen, kanskje mer redd enn mange andre. Til langt opp i videregående ble jeg dårlig når læreren jeg hadde "lekte" krigen som kunne bryte ut. Men hvilke timer det kan ha vært...statsvitenskap? Samfunnsfag? Det er jeg ikke i stand til å huske, men jeg husker jeg var redd lenge etterpå, og at jeg hadde mest lyst til å forlate klasserommet når krigen brøt ut i klasserommet og svamper og kritt haglet for å symbolisere den "pågående" krigen.
I dag er det varslet test av signalanleggene, og jeg trenger ikke lure på om det er nå det skjer. Ikke går jeg rundt og er redd lenger heller, men en ting har ikke endret seg; Fortsatt vil jeg være sammen med alle mine kjære om noe skulle skje.
Jeg var nok veldig redd den kalde krigen, kanskje mer redd enn mange andre. Til langt opp i videregående ble jeg dårlig når læreren jeg hadde "lekte" krigen som kunne bryte ut. Men hvilke timer det kan ha vært...statsvitenskap? Samfunnsfag? Det er jeg ikke i stand til å huske, men jeg husker jeg var redd lenge etterpå, og at jeg hadde mest lyst til å forlate klasserommet når krigen brøt ut i klasserommet og svamper og kritt haglet for å symbolisere den "pågående" krigen.
I dag er det varslet test av signalanleggene, og jeg trenger ikke lure på om det er nå det skjer. Ikke går jeg rundt og er redd lenger heller, men en ting har ikke endret seg; Fortsatt vil jeg være sammen med alle mine kjære om noe skulle skje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar