Jeg innser at jeg gjør noe feil med tanke på løpeturene mine. Jeg vet bare ikke hva. Jeg tror ikke lenger at det kun skyldes astmaen jeg fikk tilbake etter trassige løpeturer i 20 minus. Jeg tror heller ikke at det kun kan skyldes alderen. Man skulle jo tro at man ble raskere og raskere. Jeg har stagnert og nå har jeg ikke bare stagnert, jeg løper bare saktere og saktere for hver eneste dag.
Kan det skyldes prolapsen jeg har i ryggen? Kan prolapsen være årsaken til vond hofte - den fungerer bra å løpe med, verre er det å gå, da gjør hvert skritt vondt og jeg halter visst....
Jeg leser om løpeteknikk, men siden jeg bestandig trener alene vet jeg ikke om jeg gjør det riktig eller galt, jeg er ikke i stand til å selv si hvor jeg har hofta eller hvor foten lander, og jeg er enda mindre i stand til å skjønne hvordan jeg skal trene på det.
Jeg legger inn intervalløkter en til to ganger i uka. Jeg forsøker av og til å endre rute, ingenting nytter. Jeg blir ikke raskere!!!
Akkurat nå er jeg ikke så sikker på hvor langt jeg kan løpe heller. Åtte kilometer for eksempel er det lenge siden jeg løp... Det å skulle løpe en mil føles også helt uoverkommelig nå.
Kanskje jeg burde ta av klokke og bare løpe, ikke henge meg opp i kilometer og tid, men nå er jo det halve moroa da, og loggføre kilometere spesielt.
Nå har løpekarrieren min vart i over tre år. Før det var jeg motstander av alt som lignet på kondisjonstrening, så sånn sett er ikke kroppen min akkurat utslitt av for mye løping. Etter at jeg fikk joggeturene inn i blodet derimot har jeg ikke hatt mange hviledager. Å løpe har blitt en vane, så dersom jeg har gitt meg en dag fri og ser noen joggerr får jeg vondt langt inn i sjela for at jeg ikke har løpt den dagen. Og kanskje er det trassigheten som driver meg videre, selv uten de gode resultatene? Hvem vet? Det jeg vet er at jeg gir meg ikke, men tar gjerne mot gode råd og tips. (Så lenge de ikke går på å ta pause fra løpingen.)
Kan det skyldes prolapsen jeg har i ryggen? Kan prolapsen være årsaken til vond hofte - den fungerer bra å løpe med, verre er det å gå, da gjør hvert skritt vondt og jeg halter visst....
Jeg leser om løpeteknikk, men siden jeg bestandig trener alene vet jeg ikke om jeg gjør det riktig eller galt, jeg er ikke i stand til å selv si hvor jeg har hofta eller hvor foten lander, og jeg er enda mindre i stand til å skjønne hvordan jeg skal trene på det.
Jeg legger inn intervalløkter en til to ganger i uka. Jeg forsøker av og til å endre rute, ingenting nytter. Jeg blir ikke raskere!!!
Akkurat nå er jeg ikke så sikker på hvor langt jeg kan løpe heller. Åtte kilometer for eksempel er det lenge siden jeg løp... Det å skulle løpe en mil føles også helt uoverkommelig nå.
Kanskje jeg burde ta av klokke og bare løpe, ikke henge meg opp i kilometer og tid, men nå er jo det halve moroa da, og loggføre kilometere spesielt.
Nå har løpekarrieren min vart i over tre år. Før det var jeg motstander av alt som lignet på kondisjonstrening, så sånn sett er ikke kroppen min akkurat utslitt av for mye løping. Etter at jeg fikk joggeturene inn i blodet derimot har jeg ikke hatt mange hviledager. Å løpe har blitt en vane, så dersom jeg har gitt meg en dag fri og ser noen joggerr får jeg vondt langt inn i sjela for at jeg ikke har løpt den dagen. Og kanskje er det trassigheten som driver meg videre, selv uten de gode resultatene? Hvem vet? Det jeg vet er at jeg gir meg ikke, men tar gjerne mot gode råd og tips. (Så lenge de ikke går på å ta pause fra løpingen.)
 |
| Turene i skogen går enda saktere, men prøver å legge noen løpeturer til skogs allikevel. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar