En oppdatering av den siste uka

Tiden gikk og jeg ble ikke bedre.

Da er det noen dager siden jeg har vært her inne på bloggen. Jeg havnet på sykehuset igjen sist tirsdag. Smertene jeg hadde da jeg våknet tirsdagmorgen unner jeg ikke min verste fiende. Fødsel uten smertelindring er ingenting i forhold (jeg har forsøkt det). Etter å ha tatt max med smertestillende og det ikke ga noe som helst virkning ble 113 tilkalt. De kom og ble vitne til mine nå ganske pinlige smertehyl som kunne vekke døde, og peiset på med morfin føltes det som. Som tilslutt begynte å virke såpass mye at de følte de kunne ta meg med videre til Ahus. Med blålys forbi køen på Fetsund.

Hadde innimellom smertene greid å få junior til å pakke en bag, med nesten ingenting, men med blant annet mine blodfortynnende tabletter som jeg hadde fått i stedet for sprøytene i magen etter operasjonen. Av en eller annen grunn var det min største bekymring. At jeg ikke fikk ta denne pilla. Ikke fikk jeg mat heller og ikke drikke. I fall det skulle bli operasjon. Og hver gang jeg ba om min blodfortynnende så fikk jeg beskjed om at nei, den får du ikke.

Tirsdagen gikk på akuttmottaket, fikk ringt junior som kom innover med en del ting til som kunne være kjekt å ha, sko foreksempel, adiletter riktignok, men bedre enn ikke noe. Etterhvert fikk jeg også vann, og så rom og mat, men ingen blodfortynnende....

Onsdag var fremdeles blodprosenten for lav, maset mitt om blodfortynnende ble igjen brutalt avvist. Og så ble jeg sendt i ambulanse tilbake til Martina Hansen der jeg fikk blodoverføring i høyre armen og noe som skulle stanse de indre blødningene i venstre arm. Blodfortynnende tabletter skulle aldri vært gitt, så min frykt for kjeft for manglende inntak av denne pillen på Ahus var ubegrunnet.

Torsdag våknet jeg til en helt ny hverdag, jeg kunne for første gang siden operasjonen sitte oppe og spise maten min og akkurat der og da tror jeg at det er beste måltidet jeg noensinne har smakt!

Fredag fikk jeg reise hjem, mot at jeg kom tilbake mandag på kontroll. Helgen har vært god, jeg kan sitte i sofaen i små perioder og jeg kommer meg greit inn og ut av sengen. Mandagens kontroll viser at blødningene har stanset, blodprosenten er nå oppe på 12 etter og ha ligget på 7, crp var på 15 og jeg slipper å åpne opp såret for å rense. I morgen forsvinner stingene og snart kan jeg kanskje ligge på den opererte siden. Jeg har tatt noen ørsmå skritt uten krykker, og sovet en halvtime på magen. Små gleder som jeg aldri ville verdsatt tidligere.

Ikke mer blodfortynnende på meg, i stedet må jeg være flink og røre meg og få i gang blodsirkulasjonen på den måten.

Og nå er jeg vel glad for at pillene jeg tok på tirsdags morgen ikke virket. Hadde jeg greid å drive det tilbake av meg selv ville jeg fortsatt med indre blødninger og blodfortynnende, jeg har ikke fått noe ordentlig svar på hva som kunne skjedd, men jeg synes det høres litt skummelt ut. :)

Første måltid oppe på to uker smakte helt konge!