Endelig kom de til nytte

Da ungene var små elsket jeg å ta dem med meg til smaragdgruene på Eidsvoll og lete etter smaragder i fjordkanten ved Mjøsas bredd. Med siler fra sandkassa, hammer, meisel, engangsgrill, pølser og badetøy var dette noen år sommerens høydepunkt, i hvertfall for mor. Jeg ar av en eller annen grunn bestandig hatt en trekning mot steinrøyser og pene steiner, som regel uten verdi for andre enn samleren, altså meg. Men utenfor smaragdgruene skulle det altså være mulig å finne skatter, også av verdi. Det hadde jeg lest i aviser så iveren var stor, lenge, mye lenger enn hos ungene.

Og jammen fant vi ikke en og en annen stein med noe grønt i, smaragd! Satt jo alltid sånn til at det å knuse steinen for å å få ut den verdifulle var håpløst, men de ble med hjem, alle de med grønt i.
Men hva gjør man med gråstein med antydning til smaragder? Jeg puttet de minste i disse lysstakene som var så populære en tid, glassstake som kunne fylles med kaffebønner eller gråstein for å nevne noe. Mine er fylt med sistnevnte.

Nå står lysestakene i vinduskarmen i kammerset, og blir aldri enset et blikk. Ikke før jeg en dag på min romaskin trengte noe som kunne telle dragene på intervalltreningen min!! Da kom endelig disse smaragdsteinene til nytte :)

Det hører med til historien at jeg også fant en stav av en smaragd en gang, en bitteliten en, i sila fra sandkassa lå den etter at jeg hadde ristet og renset sanda. Hadde jeg hatt to kunne jeg lagt øredobber av dem, men med en så ble den bare lagt på et lurt sted.

Gråstein, smaragder og kattehår. 2 av 7 som ble brukt til å telle drag, før operasjonen vel og merke.