Tetris

Det foregår noe i hodet mitt nå. Jeg tror jeg best kan sammenligne det med det gamle tetrisspillet. Som du ble helt rar i hodet av å spille. Selv når du sov jobbet hjernen med å stable disse klossene på plass. Jeg måtte tilslutt kutte ut for hjernen jobbet på høygir hele døgnet.

Sånn er det også nå. En uke før fotografen kommer og skal ta bilder til prospektet. Jeg har holdt på mer eller mindre i hele helgen og når jeg har tatt pauser eller sovet så har hjernen ubevisst, eller bevisst jobbet med neste trekk. 

Jeg skal skryte litt av meg selv og gi meg klapp på skulderen. Jeg har virkelig fått unna mye denne helgen. Masse fra meg. Og enda mer fra forrige eier. Tro det eller ei (de som har vært hjemme hos meg og sett overfylt kjeller og uthus vet hva jeg mener),  jeg har så og si tømt hele kjelleren og rommene i garasjeanlegget på to dager. Jeg prøver å overbevise meg om at nå er resten plankekjøring, og kanskje det er det? Det vet jeg ikke før i slutten av uka så jeg lar meg stresse av at det er kommunestyremøte i kveld. Kanskje skulle jeg meldt forfall?  Men jeg gir meg fri de timene det tar. Det er fremdeles litt igjen av kvelden når jeg kommer hjem. 

Selv om hjernen jobber på spreng angrer jeg dog ikke for at jeg startet i den enden jeg gjorde og det er rett og slett fordi gulrota, altså drømmeleiligheten, er der framme. Den hadde nok ikke ventet på meg.