Til heder og verdighet

Datteren er invitert på bad tasteparty. Og tja, hva er egentlig bad taste? Hun ringte meg på jobben i går kveld og fortalte om festen og at hun ikke visste hva hun kunne ha på seg. I dag morges da vi stod opp var det fortsatt ikke noe å ha på seg, så jeg begynte å foreslå. Min eldgamle t-skjorte fra Athen, kjøpt på Harrys Truck stop, med navnet påtrykt, det må da være harry nok? Eller hur? Nå ble den forkastet, kanskje like greit, selv om jeg fremdeles har tellekanter i skapet etter opprydningen for over tre uker siden, så er det nok ikke den som troner fremst i klesskapet. Så da var vi like langt, dessuten så skulle det jo være en bukse også...

Vi har jo egentlig bare klær vi synes er greie liksom, både datteren og jeg. Og hun hadde ikke det minste lyst til å nedgradere noen av klærne sine til "bad". Jeg derimot, blåser vel i om hun bruker klærne mine til bad tasteparty i kveld og jeg har dem på i morgen liksom, men hun er nå bare så god denne snart 15 årige frøkenen min. Like omtenksom for alt og alle.

Jeg tok en titt i skapet mitt og fant en bukse, en grusomt fæl bukse som jeg en gang har kjøpt og muligens brukt en gang eller to før jeg forkastet den, selvfølgelig ikke kastet den, er ikke så god på det jeg da, og den lå her, sammen med alle buksene mine av en eller annen merkelig grunn og datterens bad tasteparty er reddet! Med min slangeskinnsmønstrete gamle bukse som går til leggen og med litt sleng og en litt nyere rosa skjorte (fra hennes eget skap) og belte i gull og orange øredobber så er garderoben for kvelden klar. Håper hun får det moro på partyet i kveld.

TTT

Ting tar tid, jeg kommer liksom ikke i gang med noe her, jeg. I dag skulle jeg liksom rydde litt her til helgen sånn etter at jeg kom fra jobb, men tanken på at det kommer en dag i morgen ble litt fristende. Hallo, man jobber da sent i morgen, da har jeg et hav av tid før jobb, ikke sant?

Men jeg har fått pakket til helgen da, for etter jobben lørdag bærer det rake veien til Torpa og kjærstevennen min. Mange stusser på at jeg faktisk setter meg i bilen og kjører i over tre timer etter jobb lørdagkveld for et besøk på mindre enn et døgn, men mindre enn et døgn er bedre enn ingenting, så jeg kjører, og det beste er at turene blir kortere og kortere, tre timer er tre timer, men 22 mil føles ikke lenger som 22 mil og turen går faktisk av seg selv nå, etter å kjørt strekningen gjentatte ganger. TTT gjelder ikke for besøkene mine hos kjæresten min. Selv om tiden går så altfor fort så er helgene hellige. Nå er onsdagen snart over og da er resten av uka plankekjøring, i morgen skal jeg gjøre alle de tingene jeg hadde tenkt å gjøre i dag, slik at jeg fredag kan hvile på laurbærene, nyte fredagen, selv om jeg skal på jobb lørdag, komme meg tidlig i seng og våkne opplagt til jobb etterfulgt av en kjøretur opp til gutten min.

Fridag

Oppe ganske tidlig, og fikk avgårde mine håpefulle før jeg selv begynte med min oppvåkning. Jeg var nemlig ikke sikker på om jeg skulle gjøre som Mons eller om jeg skulle starte dagen.

Starte dagen vant og jeg kan vel ikke skryte av å ha gjort så mye her i dag, men jeg har gjort noe. Fått snakket lenge med en "gammel" venninne på telefonen, skrevet en sak for sportsklubbavisa, fått i hus enda noen julegaver, ryddet bittelitt, spist masse (begynte med frokost og siden har det bare fortsatt, tror ikke frokost skal bli noe fast vane, det ble jeg bare veldig sulten av)og tilslutt sovnet jeg ti minutter på sofaen. Kanskje ikke det smarteste med tanke på at jeg skal opp fem i morgen og kanskje bør prøve å legge meg tidlig, men gjort er gjort.

Nå er det lenge til neste fridag, ikke mer fri før søndag... men da er neste fridag rett rundt hjørnet igjen, hvor blir egentlig ukene av?????