lørdag 8. oktober 2016

Veiarbeid

Noe av det morsomste jeg gjorde som barn var å leke i sandkassa, eller sandhaugen, med små biler fra Matchbox og lignende. Små miniatyrutgaver av ordentlige biler, lastebiler, busser, dampveivalsere, traktorer også videre. Og vi lagde veier, forseggjorte veier, og tunneller som raste nå sanda tørket, men vi kjørte forsiktig på veiene og gjennom tunnellene med disse små bilene våre som muligens ikke var ment for sandkassa, men du så gøy det var.

Var vi flere som lekte sammen hadde vi først en fordeling av bilene, det gjaldt å være rask og kreve førstevalg, andrevalg osv. Etter at vi hadde fått oss en bilpark samarbeidet vi om veibyggingen, og den største diskusjonen eller krangelen lå i hvem som fikk være Korsbrekke og Lorck eller Sigurd Hesselberg. Det beste var altså førstnevnte, "fritt for å være korsbrekkelorck", og når det var okkupert var det "sigurdhesselberg". Vi greide nesten ikke å si navnene for det var viktig å få det ut først for å slippe å ende om som taperen. Taperen måtte nemlig være en lokal maskinpark, " æsj, da må jeg være Brødrene Odden, kan vi ikke begynne på nytt?"
Etter at fordelingen av firmaer var klart startet altså den møysommelige jobben med å bygge veier. Men som regel rakk vi å leke mange timer på disse nybygde veiene også, om vi ikke gikk lei og begynte med noe annet.

Grunnen til at jeg kom på dette i dag var veiarbeidet med nye E18 ved Ørje. Jeg synes de har holdt på lenge der og de lager mange midlertidige veiløsninger underveis. Jeg forstår at det ikke er så enkelt som i sandkassa, men det må da koste enormt mye og lage alle disse ekstra veiene? Eller skal alt tilslutt bli den nye veien, jeg skjønner liksom ikke helt planen. Men jeg får smøre meg med tålmodighet og vente spent på resultatet, men ut fra hvordan det ser ut der nå så virker det som om det er lenge til enda.



fredag 7. oktober 2016

Fredagkveld

Det er lenge siden jeg har hatt denne fredagsfølelsen, men i kveld har jeg den.
Tv'en har stått på som bakgrunnstøy etter at jeg ble ferdig med helgvasken, jeg har sett på litt, men spør du meg i morgen hva jeg så på, så kan jeg nok bre svare at det var nytt på nytt, det andre har jeg overhodet ikke fått med meg.

Jeg har spist hjemmelagde hamburgere, var ikke helt heldig med dem synes jeg, har lagd bedre før, men borte ble dem, alt tilbehøret, selv om jeg glemte baconet, dro smaken opp noe, Jeg har også drukket brus og spist potetgull liggende på sofaen og sett på gamle episoder av på tur med Dag Otto, (med tven på i bakgrunnen)rett og slett fordi jeg lette etter det som begynte på onsdag, men ikke fant på sumo. Jaja, de kommer sikkert i reprise en gang.
Og så har jeg selvfølgelig duppet litt av, sånn borte i fem minutter og ganske våken umiddelbart etter jeg har våknet igjen. Det varer bare ikke så lenge før jeg er like trøtt igjen, men jeg har fredagsfølelsen og har bestemt meg for å sove lenge i morgen så jeg holder fortet en stund til tror jeg, for denne fredagskveldfølelsen, den hadde jeg egentlig glemt hvor god var.


fredag 23. september 2016

Jeg bærer på en tristhet


Nå er det snart to uker siden Mons måtte få slippe. Fremdeles er han veldig tilstede, jeg synes jeg høre han komme gående over gulvet, jeg synes han hopper opp på et av bordene utenfor vinduene på verandaen for å fortelle at han vil inn. Jeg føler han er her, men så titter jeg ut og ser graven hans og vet at jeg bare har lurt meg selv et øyeblikk.



Alt levende er på lånt tid, vi vet jo det, men det gjør ikke sorgen og savnet enklere når de forsvinner ut av livet ditt. Man går videre, men individer man har knyttet til seg vil for alltid bli i hjertet og være et godt minne, der har også Mons fått sin plass, sammen med så mange andre, mange døde, men også noen som lever og har fått en bit av dette hjertet som heldigvis har plass til mange.

Tristheten jeg føler vil nok gå over, men akkurat nå føles den altoppslukende. Jeg kan tøyse og le, men så kommer det over meg at noe er riv ruskende galt, og så føles alt veldig tungt igjen. Så mange forteller meg at jeg gjorde det rette, at Mons hadde hatt et godt liv og jeg vet alt det der, men jeg skulle nå gjerne gitt han enda flere gode år.








Bloggarkiv