Lyden av

I dag morges da jeg trente hørte jeg en lyd som minnet meg om barndommen. Da jeg klikket to manualer mot hverandre kom denne lyden som brått sendte meg tilbake til barndommens klikk klakkuler. Husker ikke navnet, jeg tror vi kalte dem klinkekuler, men det er jo disse små glassaktige kulene som har det navnet, så er neimen ikke sikker. Er det noen som kan hjelpe meg med navnet, kanskje?

Husker jeg hadde noen, var de blå, og søstrene mine røde og gule. Husker at storesøster hadde størst kuler, mens mellomstesøster og jeg hadde litt mindre kuler og klinke med. Kulene som hang i to tråder og skulle klikkes mot hverandre. Når en ble skikkelig dreven kunne man faktisk med et visst tempo få kulene til å treffes på oversiden av hånda i stedet for under (som alle greide). Misset du kunne kulene så ganske hardt der de traff, ofte knokene, men holdt du på for nære ansiktet kunne du risikere å få en smell for eksempel under haka.

Måtte låne bildet hos : http://moffelitens.blogspot.no/

Myggstikk

Javel, så stikker myggen som er stor som en flue i år, men hvorfor skal den nå på død og liv stikke bak på ryggen. Bak på ryggen akkurat der armene ikke når fram, hverken ovenfra eller nedenfra. Ja, dere vet, det ene lille området på ryggen som man aldri får smurt på solkrem og heller ikke får klødd når myggen har slått til.
Dette var dagens lille sukk, god helg!

Bildet er lånt; http://www.bjornaresolstad.com/

Klokka 12

Da jeg var ung, meget yngre enn i dag, likte jeg ikke disse testene som Sivilforsvaret hadde av signalanleggene sine med jevne mellomrom. Da var det ingenting jeg fryktet mer enn krig, og jeg tenkte alltid at om det brøt ut krig ville jeg være sammen med mor, far, søsken, bestemor og bestefar som alle var i min lille verden.
Jeg var nok veldig redd den kalde krigen, kanskje mer redd enn mange andre. Til langt opp i videregående ble jeg dårlig når læreren jeg hadde "lekte" krigen som kunne bryte ut. Men hvilke timer det kan ha vært...statsvitenskap? Samfunnsfag? Det er jeg ikke i stand til å huske, men jeg husker jeg var redd lenge etterpå, og at jeg hadde mest lyst til å forlate klasserommet når krigen brøt ut i klasserommet og svamper og kritt haglet for å symbolisere den "pågående" krigen.

I dag er det varslet test av signalanleggene, og jeg trenger ikke lure på om det er nå det skjer. Ikke går jeg rundt og er redd lenger heller, men en ting har ikke endret seg; Fortsatt vil jeg være sammen med alle mine kjære om noe skulle skje.