Det ser ut som om man har vært kjempeaktiv, egentlig, og du så moro det er å sykle igjennom den ene vanndammen etter den andre. Så sølespruten står. I dag var selv trusa, ja, jeg bruker truse under sykkelshortsen, både våt og møkkete.
Jeg vet jeg er litt barnlig. Som ønske om å hoppe i vanndammer når jeg ser dem, helst med gummistøvler da.
Vel hjemme stanset jeg pulsklokken/gpsen på akkurat 10 kilometer. Ikke noe god tid, men jeg kommer meg, en bakke jeg har slitt med, selv på laveste gir, kom jeg nesten opp i dag! Neste gang greier jeg den, kanskje? Jeg begynner å bli litt tøffere også og føler meg ikke så utrygg når jeg står og tråkker lenger, ei heller er jeg like redd bilene når jeg sykler på veien, bare nesten.
Nå føler jeg at jeg kanskje er klar for skikkelig terreng, er ikke helt sikker på støtdemperne på sykkelen min, men det finner en vel først ut i skikkelig terreng?
Ulempen med sykkel er: Jeg føler ikke at det går inn som trening, i og med at jeg ikke blir like sliten av det som når jeg løper, men jeg tror bena mine liker variasjonen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar