Bråstopp

I dag møtte jeg rett og slett veggen da jeg var ute og løp, de fire første kilometerene gikk greit. Det var varmt, men jeg holdt koken. Ikke fort, men jeg løp. Etter å ha skrevet i en av bøkene på min vei, valgte jeg å løpe samme vei tilbake for å sanke kilometer, fire til i dag, jo, det hadde vært fint. Men da var det stopp. Jeg hadde ikke løpt langt da jeg skjønte at jeg burde gått for seks kilometer i dag..

Det var så tungt, svetten haglet og beina kjentes som bly. Noen blåbærer hjalp heller ikke, de var tørre og ga ikke mye veske til en tilnærmet uttørket kropp. Innimellom måtte jeg gå og i følge min pulsklokke gikk jeg like fort som jeg var i stand til å løpe. En bekk som ikke så ut til å være den reneste (den var sikkert renere enn jeg tror, håper jeg) ble en slags gudegave der ute i skogen, men gleden var kortvarig. Etter å ha slukket tørsten med dette vannet løp jeg videre....og det ble stopp igjen. Jeg løp og gikk og lurte på åssen jeg skulle greie de to siste kilometerne hjem.
Hjem kom jeg. Da viste gradestokken 22 grader i skyggen.

Om noen så meg på min vei i dag så håper jeg de skjønte tegninga. Etter at jeg begynte å løpe så har det og måttet gå vært bannlyst. I dag var det eneste mulighet for å kunne fullføre joggeturen.

Jeg slukte over en halvliter vann da jeg kom meg innendørs, og følte at jeg kom meg litt igjen, men i morgen blir det treningsfri. Det blir i allefall ikke noe kondisjonstrening, ikke løping og ikke sykkel, litt styrketrening skal jeg vel alltids klare :)

Spørs om jeg ikke må investere i et vannbelte eller hva det kalles. Eventuelt må jeg løpe på andre tidspunkt, når temperaturen er mer på min side, for dette håper jeg ikke at jeg opplever igjen