Øvelseskjøring

Da har interessen for å øvelseskjøre startet for alvor her. Prinsessen har kjørt litt, men enn så lenge har mine turer begrenset seg til gårdsveien forbi her. Nå er ikke det lenger godt nok. Man blir ikke utlært sjåfør  av og kjøre fram og tilbake her ute, men nå har jeg dristet meg ut på hovedveien.
Jeg merker at jeg bare kjører, jeg er nok ikke noen god sjåførlærer, jeg vet ikke helt åssen jeg skal forklare så derfos synes jeg det er godt at andre tar seg av det grunnleggende og så kan jeg heller kjøre når det er innarbeidet i hodet, hendene og bena.
Det er ikke så lenge siden jeg var "sjæførlærer" for sønnen som i starten ikke hadde sneven av interesse for å kjøre overhodet. Overlot bil og sønn til far (og en venninne med nerver av stål et par ganger) og så fikk han lære opp før jeg overtok. Det har blitt gjort denne gangen også, men jeg har nok tatt over igjen før denne gangen.

Det er ikke noen forskjell nå og da da, jeg synes bilen ligger altfor mye på den hvite stripa og i svinger legger jeg meg skikkelig over, som om jeg skulle kjøre sykkel, akkurat som om jeg kan ved hjelp av min vekt få bilen litt inn fra kanten... :)

Dagens kjøretur gikk bra den og, men jeg måtte overta da venninnen ble plukket opp. De er omtrent like langt når det er snakk om å kjøre - muligens litt sent ute begge to, selv om ingen av dem ennå har fylt 18. Det var ganske interessant å høre på jentene som faktisk ga hverandre tips om plassering i veibanen osv. Ingen av dem tror at de noen gang kommer til å kjøre fortere enn fartsgrensen og det er jo betryggende å vite.