Klokkedilla

Innrømmer glatt at jeg har klokkedilla, med omlag 150 klokker liggende trenger jeg strengt tatt aldri mer kjøpe noen klokke, men jeg greier ikke å la være. Og jeg tror faktisk ikke jeg har kjøpt noen klokke siden i fjor sommer, da jeg snublet over tidenes armbåndsur som bare skrek, "kjøp meg, kjøp meg!"

Da hadde jeg akkurat kjøpt klokka til høyre og måtte ta en liten runde rundt senteret før jeg bestemte meg for å kline til. Hvor ofte unner jeg meg noe liksom.

Her om dagen falt jeg pladask for en klokke en kunde som var innom butikken hadde, og da han fortalte hvor han hadde kjøpt denne så visste jeg at det ikke ville bli lenge før jeg hadde maken. Nå fant jeg en som ikke lignet helt da, når jeg kom til butikken, det diamantformede glasset var nok det samme, men en lilla klokke vekte større interesse enn den stålfargede med lenke.


Spørsmålet en kan stille seg er jo om klokkene mine har stort for seg. Når jeg i går kom på jobben så jeg at jeg var utelatt fra timelistene neste uke, i uke 25, og hvorfor var jeg det? Jo, jeg har bedt om ferie i uke 25 og reiser først bort i uke 26... Jeg har faktisk greid kunststykket og bomme en hel uke! Heldigvis ordnet det seg, jeg er tilbake å timelistene for neste uke og kan reise til Tyrkia uka etter, og en skal ikke se bort i fra at det blir en ny klokke da og.