Sitter her med lettere skjelvende legemsdeler og nyter følelsen av fire gjennomførte treningsøkter denne uka. Som regel blir det tre, noen ganger bare to, men sånn av og til glimter jeg til og greier fire, som nå.
Men det var tungt, også i dag, det er noe ugg i kroppen min som ikke slipper taket. Forkjølelsen jeg pådro meg for fire uker siden nekter å slippe taket, og frykten for at det kan være allergi begynner å komme. Jeg vet at jeg er allergisk mot marsvin, og den gangen det ble oppdaget for snart 20 år siden fikk jeg beskjed om at alle dyr jeg levde med ville kunne vekke en allergisk reaksjon på meg over tid. Den gang ble jeg utstyrt med allergipiller og oppfordring om å omplassere marsvinet. Det satt langt inne bare å tenke på det så jeg bestemte meg for å leve med plagene og på piller. Nå hjalp naturen til, mitt lille marsvin ble syk fjorten dager etter at diagnosen ble stilt, og dyrlegens innsats kunne ikke redde min lille Sofus, han døde.
I årenes løp har jeg hatt noen katter som alle har blitt påkjørt mens de ennå var unge. Nå har jeg seks år gamle Mons, kosepusen, monsterpusen, pysekatten og selveste sjefen i huset. Skrekken for at jeg nå skal ha blitt allergisk mot han og alle hans artsfrender er så absolutt tilstede. Så noen test tør jeg neppe å ta. Jeg har forsøkt å ta apotekkjøpt zyrtek, og det demper plagene, men neste dag er de der igjen. Jeg er ingen lege, jeg kan ikke selv stille noen diagnose, men håper at det er en kraftig forkjølelse som har satt seg der. Og at sommerforkjølelse er verre å knekke enn andre, og bare jeg får litt tid så går det over av seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar