Dårlig mor?

Av og til føler jeg at jeg er en veldig dårlig mamma, som i dag, her sitter jeg med verdens svarteste samvittighet og en gretten sønn 3,5 mil unna.

Morgenen begynte som det av og til gjør, en familie der alle tre virker som har stått opp på feil bein, jeg minnes å huske at jeg ikke var så irritabel når jeg sto opp, men det kom relativt kjapt. Med noen uker uten særlige smerter i ryggen var disse tilbake for fullt og det var vanskelig å rette seg skikkelig opp. Pillene ble inntatt med håp om at innen jeg skulle på jobb ville disse være forsvunnet. Ungene var småsure, den ene for sykkeltur langt inn på skauen og klesvalg, den andre som ikke sier stort kanskje på grunn av varsel om muntlig. Uansett hva som red dem, min tålmodighet forsvant med deres irritasjon, over det ene, det andre og hverandre.

Selv på dager som denne kom begge seg av gårde, den ene med bussen, den andre med sykkel rett etterpå og en halvtime før hun normalt drar, og mor, mor gikk tilbake til senga full av piller, med ryggsmerter, dårlig samvittighet og en dårlig start på dagen.

Eldstemann som skulle få beskjed om muntlig hadde fått streng beskjed om å ringe med en gang han visste, på grunn av tannlegetime som kanskje måtte avbestilles så jeg tok telefonen med. Og han ringte, kom ikke opp, kan du komme å hente meg? Jeg svarte at nå måtte først pillene virke slik at jeg kunne reise på jobb, og minte han på at det gikk en buss etterhvert. Endskapen på samtalen var selvfølgelig at han ble sur og la på etter og ha fortalt meg at det var god tid til jeg skulle avgårde og at såpass kunne jeg gjøre.

Utrolig nok sovnet jeg, og våknet med dårlig samvittighet og vissheten om at han satt aleine på skolen og ventet på bussen klokka 13, så jeg ringte han. Da satt han sammen med noen andre som heller ikke var kommet opp og var vel ikke veldig interessert i å snakke, litt skjønte jeg fordi jeg hadde sagt nei til å komme. Ryggen var bedre så jeg bråtrente mens oppvaskmaskinen gjorde seg ferdig og ringte tilbake for å si at da kommer jeg og henter mot at du klipper plenen i morgen, noe som jeg hadde tenkt å gjøre i dag, men nå ikke ville rekke om jeg hentet han. Men dessverre er ikke den ene tjenesten den andre verdt her hos meg. Nehei, han skulle på LAN han nå så det rakk ikke han før helga. Og da tok han heller bussen, så her sitter jeg, med dårlig samvittighet og plenklipping foran meg. Og en gretten sønn 3,5 mil unna...