Med grei temperatur ute er det greit å ha verandadøren åpen, men da er det også duket for besøk av disse ekle små musekrypene. Døde, javel, men Mons synes han har gjort en fantastisk god jobb og er fantastisk stolt da han kommer inn for å vise fram utysket.
Nå for litt siden kom han inn med dette kreket, du kunne nesten ane smilet hans der han kom over stuegolvet med musa dinglende. Tenk, endelig fikk han komme inn med fangsten!! Jeg slipper han nemlig ikke frivillig over dørterskelen når han kommer drassende med det som for meg er min største fobi.
Nå kom dessverre ikke sønnen min sprettende opp når jeg ropte rescue, rescue her. Ved hjelp av en spade greide jeg tilslutt å kaste ut igjen fysakken. Uten å hyle veldig mye, uten å grine og uten å hyperventiliere faktisk.
Nå er døra lukket, Mons får banke på vinduet han...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar