Da jeg leverte sykemeldingen sist søndag på grunn av armen, leverte jeg samtidig oppsigelsen min.
Det var med litt vemod jeg la fra meg de to brevene på pulten til min overordnede og dro hjem for å pleie armen min.
Armen er nok ikke bra den, men jeg tror jeg kan greie å utføre xstørsteparten av jobben min nå, så derfor meldte jeg fra på fredag at jeg ville være tilbake på jobb lørdagkveld.
Så var jeg på jobb igjen, det ble viktig for meg slik at jeg selv skulle få fortalt at jeg kommer til å slutte. Rykter flyr som kjent fort og snart ville kan hende noen andre komme meg i forkjøpet og fortelle det. I går kunne jeg på en mest mulig skånsom måte fortelle at jeg skal slutte til den som faktisk vil bli mest berørt. Det var ikke lett, og det var det verste så langt. Jeg er et menneske av kjøtt og blod og medfølelser, så siste arbeidsdag vil nok bli tøff når den tiden kommer, men da er i det minste alle forberedt på det, så jeg mener ganske bestemt at det å si fra var det verste.
Nå er det gjort, og skuldre kan senkes, puh, da jeg la meg i går kveld føltes det som om når en slipper lufta ut av ballongen, det var rett og slett en liten befrielse å vite at det ikke lenger er en hemmelighet.
Det var med litt vemod jeg la fra meg de to brevene på pulten til min overordnede og dro hjem for å pleie armen min.
Armen er nok ikke bra den, men jeg tror jeg kan greie å utføre xstørsteparten av jobben min nå, så derfor meldte jeg fra på fredag at jeg ville være tilbake på jobb lørdagkveld.
Så var jeg på jobb igjen, det ble viktig for meg slik at jeg selv skulle få fortalt at jeg kommer til å slutte. Rykter flyr som kjent fort og snart ville kan hende noen andre komme meg i forkjøpet og fortelle det. I går kunne jeg på en mest mulig skånsom måte fortelle at jeg skal slutte til den som faktisk vil bli mest berørt. Det var ikke lett, og det var det verste så langt. Jeg er et menneske av kjøtt og blod og medfølelser, så siste arbeidsdag vil nok bli tøff når den tiden kommer, men da er i det minste alle forberedt på det, så jeg mener ganske bestemt at det å si fra var det verste.
Nå er det gjort, og skuldre kan senkes, puh, da jeg la meg i går kveld føltes det som om når en slipper lufta ut av ballongen, det var rett og slett en liten befrielse å vite at det ikke lenger er en hemmelighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar