.....at jeg var så avhengig av venstrearmen.
Langfredag og familiepilkekonkurranse. Som jeg gledet meg til å treffe størsteparten av mors slekt på isen!
De fleste forberedelsene var unnagjort, bare litt smelting av smør til vaffelsteking først...som endte med at med at jeg skvulpet smeltet smør utover den ene hånda. Med avkjøling og noe av mors remedier på så sluttet det å gjøre vondt og vaffelstekingen kunne begynne. Denne overlot jeg etterhvert til noen andre for å gå ned på brygga og ordne bord og stoler. Det var glatt på veien ned, så jeg gikk pent på kanten. Fikk ordnet det jeg skulle og skulle gå opp igjen til huset. Da var bror med familie kommet og jeg gikk og snakket med dem, baklengs, med joggesko. Glemt var isete vei og....så lå jeg der. Det eneste jeg tenkte på da jeg forstod at jeg var i fritt fall var å redde hodet fra å smelle i isen. Trodde både halebein og arm måtte være brekt, men merkelig nok gikk det bra med halebeinet. Armen derimot, den fikk seg en skikkelig trøkk. Og er nå nesten tre døgn senere fremdeles vond, veldig vond. Jeg vil ikke bli overrasket om jeg får en telefon fra en røntgenlege om at det er brudd der, men håper jo at legen som så på bildene fredag har rett og at det bare er armen som er kraftig forslått.
Det eneste som gleder midt oppe i dette er legens beskjed om at jeg har sterkt skjellet. Muligens på grunn av treningen! Men ellers er det ikke så mange fordeler med denne ubrukelige venstrearmen. Ikke visste jeg at venstrearmen var så viktig...
Langfredag og familiepilkekonkurranse. Som jeg gledet meg til å treffe størsteparten av mors slekt på isen!
De fleste forberedelsene var unnagjort, bare litt smelting av smør til vaffelsteking først...som endte med at med at jeg skvulpet smeltet smør utover den ene hånda. Med avkjøling og noe av mors remedier på så sluttet det å gjøre vondt og vaffelstekingen kunne begynne. Denne overlot jeg etterhvert til noen andre for å gå ned på brygga og ordne bord og stoler. Det var glatt på veien ned, så jeg gikk pent på kanten. Fikk ordnet det jeg skulle og skulle gå opp igjen til huset. Da var bror med familie kommet og jeg gikk og snakket med dem, baklengs, med joggesko. Glemt var isete vei og....så lå jeg der. Det eneste jeg tenkte på da jeg forstod at jeg var i fritt fall var å redde hodet fra å smelle i isen. Trodde både halebein og arm måtte være brekt, men merkelig nok gikk det bra med halebeinet. Armen derimot, den fikk seg en skikkelig trøkk. Og er nå nesten tre døgn senere fremdeles vond, veldig vond. Jeg vil ikke bli overrasket om jeg får en telefon fra en røntgenlege om at det er brudd der, men håper jo at legen som så på bildene fredag har rett og at det bare er armen som er kraftig forslått.
Det eneste som gleder midt oppe i dette er legens beskjed om at jeg har sterkt skjellet. Muligens på grunn av treningen! Men ellers er det ikke så mange fordeler med denne ubrukelige venstrearmen. Ikke visste jeg at venstrearmen var så viktig...
Ai ai, dette hørtes ikke godt ut. Får håpe det blir raskt bedre, at det ikke er brudd. At venstrehånda er en ivrig soldat, kan jeg skrive under på. Hadde betennelse i venstre håndledd for noen år siden og oppdaga da hvor vanskelig det er å klare seg med en hånd, skjære brød for eksempel.....
SvarSlettGod bedring!
Takk for det, og kle på seg??? Glidelåser og skolisser, glem det. Trodde den var på bedringens vei i dag da jeg greide å løfte kaffekoppen med den, men nå er den like vond igjen. Ikke hørt fra røntgenlegen, så brudd er det nok ikke. :) men sikkert like vondt. :o)
Slett