Jeg klager ikke

Jeg klager ikke på varmen, jeg synes det er kjempefint å tenke på at det er ordentlig sommer, en sånn god, gammeldags sommer, faktisk. Det jeg kanskje kunne klaget på er at jeg har jobb som holder meg innendørs, og må finne meg i at folk kommer utenfra og inn, og sukker over varmen, og sier at her inne er det kjølig og godt. Men jeg kan love dem at det er bare en liten stund det føles sånn, når en får vært her inne lenge nok og akklimatisert seg så er det varmt her også, men uten selvfølgelig uten muligheten til å få litt farge. :) Med sol og sommer følger også oppblomstringen av min psoriasis. Ja, jeg er er lei av å svare på det samme spørsmålet alle stiller, - men sol er jo bra? Ja, for de aller fleste er den det, men ikke for meg. Nå trenger jeg ikke nødvendigvis å være i sola for at den skal bli verre. Den følger kalenderen, sommer på kalender er lik psoriasis på min kropp.
Så mens jeg sitter inne på jobb og ser på sommeren ute må jeg smøre tørre flekker på armer, hender og ben. Jeg smører og smører, men det virker som det fordufter og forsvinner som dugg for solen. Og så må jeg smøre igjen, til ingen nytte. Det sprekker, svir, klør og blør, og alle forsøk på å få det mykt er ganske så fånyttes. Jeg håper saltvann hjelper :)