søndag 3. april 2016

Den beste måten å plage meg på

Om noen skulle ønske å torturere meg noen gang skal jeg gi oppskriften her.

Først gjøre bena mine ubrukelig. Ta fra meg klokke og la meg ligge i en seng, uten å ha noe å gjøre i mange timer. 

På postoperativen etter hofteoperasjonen sov jeg noen små dupper. Jeg var jo der fra 9.20 - 17.00. Og ikke ha noe å ta meg til. Fikk en radio, men fortsatt så følte jeg på veldig bortkastet tid. Men denne gangen hadde jeg ikke noe valg, og tenkte at kanskje disse timene jeg fikk var til hjelp i opptreningen de neste ukene.

Nå vet vi hvordan de neste ukene gikk, men i dag er jeg på bedringens vei for alvor. I allefall i små perioder. Men er jeg for tøff og går litt for mye både med og uten krykker får jeg det igjen.....i form av vondt, litt vondt eller veldig vondt. De siste to dagene har jeg endt på veldig vondt.
Jeg er nok ikke den mest tålmodige pasienten og synes ting skal skje fort. jeg synes jeg har vært inaktiv alt for lenge, men teller ned dagene til jeg er i gang igjen for alvor... Jeg har skjønt at noe førtidspensjonist har jeg ikke tenkt å bli i hvertfall....



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv