Hørte som jeg så ofte gjør på P4 på vei til jobben i dag. Radiofrokosten som tar opp aktuelle temaer og som følger med på tidvis artige/koselige/spesielle saker sakset fra aviser over det ganske land. I dag en sak fra Romerikes blad om kommunestyret i Nannestad som har som skikk og hilse på hverandre før møter. (I og for seg en god skikk det da :) ) De aller fleste håndhilste vel på hverandre, og klemte kanskje ikke så mye, men saken ble innledet med å hilse på hverandre med klem. Noe faktisk ikke alle er komfortabel med, inkludert undertegnede som helst vil klemme på folk jeg kjenner og har en relasjon til, som familie og venner, det kan også være noen ende få som en føler det helt naturlig å gi klem ved førstegangsmøte, men det er unntaket sammen med situasjoner som selskaper eller begravelser der det også føles greit å gi en klem til dem som enten feirer noe eller har mistet noen uten at en nødvendigvis kjenner dem så godt, det føles ikke ubehagelig på noen måte heller.
Nå kunne jeg sikkert skrevet osv, men da ville det inkluderer perifere mennesker som jeg ikke kjenner, kanskje folk jeg aldri har snakket med eller hilst på på engang så jeg stanser ved første oppramsing som føles naturlig for meg.
Hvordan er det med andre? Er det feil og sette grenser når en føler at noen tråkker over intimsonen din? Jeg tror ikke jeg er et kaldere menneske enn andre, men denne klemmingen som skal ha blitt så naturlig den rår jeg ikke med.
 |
| Jeg Kan gjerne skåle med ukjente, men klemme? |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar