.....åpnes en annen.
I lang tid har jeg forsøkt å stenge en dør nå, men jeg har ikke lykkes. Hengslene har knirket og gitt motstand, eller noe har stått i veien og hindret meg i å lukke den helt. Og det har føltes greit å holde døra litt på klem. Sånn i tilfelle.
Nå kjennes det ut som om hengslene kan ha blitt smurt og døren er i ferd med å stenges. Det føles ikke skremmende lenger, det føles nesten godt, godt og endelig gi slipp på noe som har vært i hver eneste lille celle de siste årene, godt å føle at jeg er klar for å åpne nye dører og se hva som skjuler seg der.
Hvem vet hva som dukker opp, men jeg håper og tror at jeg fra nå vil føles friere, mye friere!
I lang tid har jeg forsøkt å stenge en dør nå, men jeg har ikke lykkes. Hengslene har knirket og gitt motstand, eller noe har stått i veien og hindret meg i å lukke den helt. Og det har føltes greit å holde døra litt på klem. Sånn i tilfelle.
Nå kjennes det ut som om hengslene kan ha blitt smurt og døren er i ferd med å stenges. Det føles ikke skremmende lenger, det føles nesten godt, godt og endelig gi slipp på noe som har vært i hver eneste lille celle de siste årene, godt å føle at jeg er klar for å åpne nye dører og se hva som skjuler seg der.
Hvem vet hva som dukker opp, men jeg håper og tror at jeg fra nå vil føles friere, mye friere!
 |
| Bildet er lånt hos: https://www.facebook.com/karislillehjorne/?fref=ts |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar