Livet er ikke det verste man har

Pakket og klar for nok en arbeidsdag ute i felten. En brødskive og to kaffekopper i magen. I sekken en matpakke med rester fra gårsdagens middag, amerikansk brokkolisalat- yummi- en snau halvannen liter frossen vann/saft, fulladete pader, en til jobb og en til bok. Jeg har nemlig oppdaget eBokBib og lånte min andre bok i går. 

Jeg har jogget dagens runde og er klar for flere kilometere. Jeg går til bussen. Jeg går på jobb, jeg går hjem fra bussen som jeg som oftest har måttet løpe for å rekke. Kanskje går vi en tur igjen etter middag også. Jeg rett og slett går mye for tiden. Bilen kan faktisk stå i dagesvis uten å bli brukt. 

Min hverdag har endret seg veldig siden jeg byttet jobb. Jeg merker jeg har fått mer rutiner. Spesielt på morningen. Man går tilslutt på autopilot og blir ferdig akkurat i tide. Og selv om det virker veldig forutsigbart så er det også veldig greit synes jeg. 

Jeg angrer ikke på at jeg byttet jobb. Jeg elsker og ha kollegaer og har tilpasset meg gjengen med folk. Dagene flyr avgårde og brått er det helg igjen. Jeg nyter hver eneste en av dem. Jeg setter stor pris på å slippe og jobbe kvelder, helger og røde dager og kan ikke se for meg å gå tilbake til det overhode. 

Kort oppsummert. Livet er herlig.

Forskjell på folk?

Jeg har et hus i Hemnes, og som de aller fleste i Norges land er jeg avhengig av tjenester, fra strømleverandører, nettleverandører osv. Og det er nettleverandørene jeg sikter til nå.

Jeg vet jeg i min tid lovte aldri å klage på nettet dersom noen kunne gi meg bredbånd, men jeg har ikke holdt det, for det har vært feil, og jeg betaler jo tross alt for dette.
Og veldig ofte når noe skjer med nettet mitt hjemme på Hemnes må jeg vente på å få det rettet. Noen ganger, det skal de ha, har de forsøkt å rette det fra kontoret eller hva det kalles, de har også kommet om noen har vært tilgjengelige i åpningstiden, andre ganger må de ut og da kan det gå opptil flere dager før feilen blir funnet og rettet. Men jeg lærte meg å leve med det, det var vel sånn det var da.

I dag da jeg stod opp, gikk ut og jogget for så å komme inn igjen og legge inn dataene fra løpeturen, sjekke nettbank, facebook, snap og sånn, da hadde jeg ikke nett her jeg er nå. Slo av og på modem, men like dødt, gikk inn og sjekket feilmeldinger og så at joda, det var en kjent feil og mannskap var sendt ut og feilen var beregnet til å være rettet til klokka sju.

Ferdig på badet litt over halv sju og joda, nettet var tilbake, og takk for det, og det var kjemperaskt ekspedert, men hadde de som bor på Hemnes opplevd det samme?
(Og da holder jeg meg selv utenfor med tanke på at jeg ikke får nettet mitt fra noe fiber.)

Stikke av fra regningen....

Man leser om det, man ser det på film, :) at man stikker fra regningen på en restaurant, men man gjør det ikke selv. Ikke før i går, og ikke med vilje.

Sent hjemme fra jobb, og ingen planlagt middag, derfor bestemte vi oss for å spise "ute" da jeg kom med bussen.
Valgene her er jo ikke så mange, og lommeboka ikke så stinn så vi endte opp på stedet vi traff hverandre på date første gangen (nærmer seg et år nå). Der vi har vært et utallige ganger siden den gang, for å spise eller bare ta noen øl.

I går for å spise ute mens sola varmet og for å slippe og stå over grytene som det så fint heter. Joda, vi tok sågar hver vår øl til maten også, men takket nei da vi ble spurt om vi skulle ha nye øl da den første var tom. Det var jo tross alt tirsdag..

Vi snakket en stund og gjorde oss klare til å bryte opp for etter hvert og rusle hjemover. Som tenkt så gjort, gikk samme vei ut som vi hadde kommet inn, via uteserveringen, men da vi fikk rundet hjørnet stod eieren ( jeg tror det er eieren) og gjorde oss oppmerksomme på at vi hadde glemt å betale.... PINLIG...

Vi prøvde ikke engang å løpe fra regninga, vi gikk sånn passe sakte, mette og fornøyde, og til vårt forsvar, ingen av oss tenkte faktisk på at vi ikke hadde betalt....

Noen ganger er det greit å slippe å lage maten selv.