Rotehue

Rettet skrivefeilen i tittelen med det samme, jeg så at jeg hadde skrevet rotehus, det stemmer det tidevis det også, og kanskje akkurat nå. Med klesvask rundt omkring på alle stativer, brettede klær som ligger til avhenting og halvpakkede kofferter så blir det litt rotehusaktig. Og rotehus kan gi meg rotehue, men tror ikke jeg kan skylde på rotehus at jeg i dag morges ble vekket av varselklokka på kalenderen på telefonen. Ti på åtte satte det i gang. Og det eneste hintet jeg fikk var den ferdigprogrammerte fra fabrikk. Hendelse. Jo, det ble jeg klok av.
Jeg bruker ikke kalenderen på telefonen svært ofte eller mye, stort sett legetimer, møter og den slags som jeg tror at jeg kan glemme. Veldig sjelden legger jeg inn avisjobb, så et varsel sånn på søndagsmorgen...?
Hm. hva var det jeg skulle i dag, bortsett fra på jobb i kveld?
Jeg bestemte meg for at det neppe kunne være så viktig og at jeg derfor skulle sove videre.
Men det er ikke lett å sove videre når en vet at en kanskje skal noe som en har glemt.
Jeg grublet og grublet og begynte å lete litt i framtidige hendelser, kom på at neste mandag, da har jeg lagt inn en påminnelse om å ta en telefon i forbindelse med nettopp en avisjobb neste uke. Gleden var derfor veldig stor da jeg ikke fant denne meldingen til meg selv neste mandag da jeg vet(?) jeg la den inn. Sånn to dager før jobben liksom. Så hva jeg surret med da jeg la inn dette på kalenderen vet jeg ikke, men jeg er glad jeg tror jeg har funnet ut av det. og ja, jeg sov nesten en time til etter at gåten var løst.

Impulsiv jeg?

Njaa, eller ja, bare jeg får tenkt meg om.

Jeg har mistet et par kjøkken nå inne på finn.no det siste året som jeg gjerne skulle hatt, rett og slett fordi jeg måtte tenke. Jeg måtte tenke og ta mål og vips så var drømmekjøkkenet borte. Et svart, glansfullt, ferdig demontert og nedpakket kjøkken med stålvifte til 1500 kroner solgt. Fordi jeg måtte tenke, hvem kan kjøre henger for meg, når kan jeg hente, hvordan er det med plassen osv. Javel, det ville kanskje blitt et skap eller noe for mye, men lell da gut. Til den prisen ville jo ikke det gjort noe. Dog, til mitt eget forsvar, den gangen ringte jeg faktisk samme kveld tilbake og sa jeg ville ha kjøkkenet, men da var det solgt og hentet.
Det er bare et par uker siden jeg mistet det andre (det har vært mange kjøkken, men jeg vil ikke kjøpe bare for å kjøpe). Da brukte jeg lang tid rett og slett fordi det var hjemmemalt, ikke så gammelt, men hjemmemalt. Innen jeg fikk tenkt meg om lenge nok (det kostet mer enn det svarte drømmekjøkkenet også) var også det solgt. Eller jeg var vel ikke kommet til noen konklusjon, men før jeg kom dit fikk jeg mail om at det var solgt. Vil jeg egentlig kjøpe et hjemmemalt kjøkken? kan jeg ikke da like gjerne male mitt for fjerde gang liksom?

Men nå, nå har jeg vært impulsiv. Lillesøster og jeg snakket om storbytur, les London. Jeg trodde det var litt fram i tid, men i starten av denne uka fikk jeg spørsmålet, London i høstferien?
"Åhnei, da har jeg bare fri mandag, så det går ikke".
Tenkte jo også at jeg hadde noen ende få feriedager igjen, men at de fikk jeg neppe tatt ut på så kort varsel, altså en uke.
Gjemt og glemt ble hele turen. Til jeg hørte mor skulle til London sammen med lillesøster og datteren hennes i høstferien... Litt trist var det jo fordi det var jo ikke det at lille prinsesse og jeg ikke ville være med, men jeg innfant meg i at det var sånn og ringte lillesøster for å be henne kjøpe med noe fra Primark.
"Kan du ikke heller prøve å få blitt med da", ber hun.

 Vel, på torsdag hadde det kommet sms fra sjefen om feriedager som måtte tas ut...jeg kunne jo prøve å se. Uten store forventninger ringte jeg og sjefen ville ikke love, men skulle undersøke litt og ringe tilbake.
Mindre enn en time senere hadde hun ringt og gitt meg de to feriedagene jeg trengte for tre dager i London!!!
Melding til lillesøster, vi blir med!
Og det må vel sies å være impulsivt?
Etterpå, når jeg får tenkt litt så husker jeg jo at jeg hadde tenkt å vente med mer reising nå og heller prioritere å få huset ferdig, men....
Og intervalltreningen min på mandag, ups, den må utgå...
Jeg tenker at om det er billig så er det ikke gratis. At skulle gjerne tatt med sønnen på en tur også osv osv.

Men aller mest gleder jeg meg, bare jeg får tenkt meg litt om.

Lilla klut :)

Min mor snakket om en lilla klut jeg burde kjøpe til vinduspuss. Anbefalt av bussjåfører. Og den skulle være fra Jordan.

Så i omtrent en uke har jeg nå lett og spurt etter lilla Jordanklut i diverse butikker. Uten stort hell. Det var mange andre kluter, men ikke lilla i boks. Så jeg ga opp og vasket tilslutt stuevinduene med Jif vindusvask, en klut, Jordannal, et kjøkkenhåndkle og en mikrofiberklut for vinduer. Ble vel ikke bra, men bedre. Katten Mons banker "pent" på ruta inn til stua eller soverommet når han vil inn, så det varer neppe lenge før de er like ille igjen, forresten.

Uansett. Jeg nevnte denne fantastiske kluten til storesøster i går og hun sa hun trodde ikke den måtte være lilla, det var mange farger, men en vindusklut...så i dag da jeg tittet i nok en butikk, hva fant jeg?

Akkurat, en lilla glassklut!

Kanskje jeg tar noen vinduer til i dag, sånn før jobb, om jeg rekker, må jo få testet denne lilla kluten, ikke sant?