Tidlig i vinter ble jeg den lykkelige eier av Ipod Nano, og lastet over nesten alle sangene fra den galme Ipoden min, ikke den store spenningen å sette proppene i ørene og høre på musikk. Alt var gammelt nytt og noe var jeg vel relativt lei også. Når jeg får en yndlingssang så hører jeg på den, om og om igjen, til det kjedsommelige for andre, men til stor glede for meg selv, til jeg er møkklei. Og på den gamle Ipoden var det mye sånn musikk, som bare ble flyttet over på den nye, litt fordi den nye på død og liv selv ville bestemme hvordan den skulle laste musikken over, og jeg faktisk endte opp med både bilder og musikk fra pcen min og jeg rett og slett ikke helt forstod at det gikk an å overstyre innstillingene i Itunes og selv bestemme hvilke mapper som skulle inn. Jeg fikk etterhvert slettet og lagd en ren musikkavspiller der jeg nesten greide å unngå julesanger, ungenes gamle kornettspill, og mye annet som man faktisk ikke hører på på bussen eller stranda, men til nød fungerer når en er hjemme og bare har musikk som bakgrunnsstøy.
I våres fikk jeg da også den omtalte Spotify ned på min pc og det åpnet seg en ny musikkverden, trodde jeg, men så var det det å huske titler, artister og grupper på det en vil høre da, så jeg endte opp med igjen å høre på samme musikk, ispedd reklame, som finnes på Ipodene mine, før det løsnet og jeg faktisk oppdaget at på Spotify er det det repertoaret. Nå lytter jeg først på "ny" musikk for så å kjøpe den på ITunes store. Om jeg liker den, vel og merke. Ipoden min er nå i ferd med å bli et lite musikkbibliotek med litt ny og noe gammel musikk, takket være Spotify, spenningen når jeg nå setter proppene i ørene er litt større enn den har vært selv om det fortsatt er noe som burde vært luket ut og som jeg hopper elegant over når den dukker opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar