Ny vri?

Når livet går opp, går skrivekløen ned. Det er ikke tomt, men det er brått mye vanskeligere å meddele alt som surrer i huet mitt om dagen. Det er mine tanker, mine følelser og brått så var det ikke like kult å dele. Jeg er rett og slett forelsket om dagen og svever på min rosa sky. Jeg har greid å legge frykten for nedturen vekk, den frykten som kan ødelegge alt, skal ikke få slå rot og sakte men sikkert la alt gå til grunne. Jeg lever nå, og jeg har det bra! Og sånn vil jeg fortsette å ha det!