Påmeldt

For snart et år siden utvidet jeg styrketreningen min med løping. Eller i starten ble det mest gåing og mindre løping, men jeg gjentok "goggingen" min med stor entusiasme. Med påvist for høyt kolesterol var dette noe jeg følte at jeg bare måtte gjøre. Kunne jeg slippe å leve på tabletter ved å løpe så var det å foretrekke.

Første gang jeg greide å løpe 2 kilometer sammenhengende var den 22. juli i fjor. Datoen har vel brent seg fast for andre ting enn at jeg greide å løpe nonstop, men det var nå den dagen jeg klarte det, og det er vel kanskje akkurat derfor jeg husker dagen og.

Siden har jeg løpt jevnt og trutt, etterhvert økte jeg distansen og for noen uker siden greide jeg å løpe min aller første mil. Da våknet tanken om å delta i noe, og nå er det faktum, jeg skal delta på mitt aller første mosjonsløp, i en alder av 46, det er vel ikke bare aller første mosjonsløp, men første løp ever for mitt vedkommende.
NÅ er jeg der!
Jeg har vært trassig, jeg har ikke latt vær, vind eller vondter stoppe meg, bortsett fra da legen la ned veto mot løping ved juletider. Da legen sa jeg måtte innse at kosthold og trening alene ikke var nok for å få ned kolesterolet og skrev ut den blå resepten på kolesterolsenkende piller var joggingen blitt en del av livet mitt og jeg fortsatte.

Nå er det drøyt to uker igjen til start og jeg kjenner at jeg er spent, jeg gleder meg og jeg ser virkelig fram til å løpe i Oslos gater!