Æsj, æsj, asj

For noen uker siden nevnte jeg vel så vidt at jeg fikk et rør med cvitaminer dettende ned på den ene stortåa mi?
Det ble en blå flekk både på neglen og helt i kanten av neglen på tåa. Jaja, tenkte jeg, dette kan man jo leve med.
Sist søndag, etter dagens joggetur kjentes det derimot ut som om hele tåneglen ville dette av. Det var ubehagelig og det var faktisk vondt og hele neglen var blitt blå. Man har levd med blåe tær tidligere, men de har aldri gitt så mye ubehag. Gode råd ble dyre, hvordan orke å fortsette å jogge f.eks?
Nye joggesko kom på lista.
På apoteket ble jeg anbefalt å gå til fotpleier for å få ordnet opp, men siden jeg egentlig ikke så på det som noe alternativ endte jeg opp med compeedplaster (til å brukes da neglen forsvinner) og puter til å beskytte med (når jeg løper) inntil det skjer.
Som kjent, tro kan flytte fjell, men jeg merket fremdeles at det var ekkelt da jeg løp, spesielt i nedoverbakke. Og egentlig ellers også, så jeg begynte å håpe på snarlig neglefall.
I går tenkte jeg at jeg fikk hjelpe litt til, klippe seg litt lenger ned enn godt er, bare for å slippe denne ekle følelsen.
Og da; begynte det å blø, først kom det bare en blank veske som om jeg skulle ha skrudd på en kran, før det ble blandet med blod og tja, de som kjenner meg vet vel hvor glad jeg er i blod. Fikk plastret og ser nå i dag at det ser litt bedre ut. Før løpeturen kjennes også neglen mer "fast" ut, men tror nok jeg skal legge på noen puter også i dag for å beskytte mot slag og press.
Dagens plan om å gå til  innkjøp av nye løpesko er inntil videre lagt på is, om det går greit å løpe i dag så har nemlig skoene mine mange kilometer igjen før de kan ses på som utslitte.