Puh

"Kjøkkenhiken" er ferdig malt et strøk - ute!
Det er utrolig hvor fort det går når en bare gyver på og bestemmer seg for at det SKAL bli ferdig før en tar kvelden.
Det er ni år siden jeg malte huset, kunne sikkert ventet et år til, men om jeg tar to vegger i år så er det bare to vegger igjen til neste år og det er ikke like uoverkommelig som å tenke på at hele huset skal males.
Kjenner at dette sikkert ikke er det beste for tennisalbuen/musearmen min, men ignorerer smerten så går det på et vis med paracet og ibux innabords.
Er jeg rask i avtrekkeren kan det hende jeg i morgen rekker å male enda mer av denne veggen, den er ikke så høy eller at jeg tror jeg skal kunne klare det med kun gardintrappa, i dag har jeg også ignorert stigefrykten og stått i stigen og malt. Har vel gjort det før også, men jeg kjenner at det er en aktivitet jeg helst ikke vil gjøre. Har ikke høydeskrekk, men liker ikke stylteeffekten, der jeg føler at jeg egentlig hele tiden er klar for å falle - lang, ned.
Men nå kom jeg på at jeg har sengen full av klær, fordi jeg begynte å rydde i skapene før i dag og glemte hele greia. Skal det blir noen god natts søvn er det vel bare å fortsette der inne kanskje?