De siste månedene har jeg nyst og nyst og nyst til det kjedsommelige. Helt uten noen naturlig forklaring, på jobb, i bilen, hjemme, midt på natta you name it... De siste ukene har jeg også klødd i høyre øyekrok, og litt nedover på neseroten. Jeg har klødd og klødd og ikke tenkt mer over det. Før i går, da tittet jeg i speilet etter en voldsom "kløraptus", og var selvfølgelig nokså rød innerst i øyekroken, men det var ikke bare rødt, det var blitt en liten rød pølse inne i øyekroken etter kløingen. Da ble jeg litt småredd og kontaktet legevakta som ga meg time i går, som jeg takket nei til siden jeg var på jobb. Siden jeg nå hadde fått kontakt så nevnte jeg samtidig nysingen og da var damen sikker på at det var allergi og at jeg da uansett burde kontakte fastlegen min i dag. I mens kunne jeg saltvannsbade øye. Grei skuring, saltvannsdråpene så ut til å roe kløen og dermed utelukket jeg også legebesøk i dag - i går.
I dag stod jeg opp og fikk på meg treningstøyet, surt og kaldt, men med to løpefrie dager så bestemte jeg meg for seks kilometers tur i dag. Som tenkt så gjort. Uten mat og drikke innabords, ikke en gang kaffe hadde jeg drukket. Derfor tenkte jeg at det var grunnen til tung kropp, tunge ben, tungt hode, men ikke tung pust. Det var som i gamle dager, da jeg røyket med begge hender og ikke greide å løpe på grunn av astma. Hver kilometer var rett og slett et lite helvete, og muligens burde jeg snudd før enn jeg gjorde? Kanskje burde jeg latt være å trosse meg igjennom de planlagte kilometerne? Jeg gjorde ikke det og kom hjem pustende, pesende og pipende som en annen slags blåsebelg. Det gjorde rett og slett vondt og jeg kjente igjen symptomene og visste vel at en liten dose astmaspray sikkert ville dempet lyder og følelsen av å skulle kveles.
Lege ble ringt, og jammen fikk jeg ikke en akutt-time også, om tre kvarter. Det var ikke tid for annet enn dusj og tannpuss, men rakk det med god margin. Og enda bedre margin, siden det selvfølgelig var forsinkelser. Jeg burde spist frokost!
Nå ble det ikke fastslått at det var astma, men det var lyder som ikke skulle være der. Så ny time på onsdag, med spirometri før og etter løpetur. Allergipiller (uten blåresept) ble gitt for kløe og nysing, og i tillegg fikk jeg med meg en liten smule skrekk....tre ganger ble blodtrykket mitt målt, og alle tre gangene var undertrykket det samme. Og det var for høyt, Det virket ikke som om legen var så villig til å fortelle hva det var godt for akkurat, men han sa såpass at jeg forstod at det ikke er bra for hjertet mitt og at det må følges opp...Vel, det var ikke akkurat for å få noe ukjent og ny diagnose jeg gikk til legen i dag, alt jeg ønsket meg var noe så jeg kan fortsette å løpe og slippe å nyse og klø. Så enkelt var det dessverre ikke.
I dag stod jeg opp og fikk på meg treningstøyet, surt og kaldt, men med to løpefrie dager så bestemte jeg meg for seks kilometers tur i dag. Som tenkt så gjort. Uten mat og drikke innabords, ikke en gang kaffe hadde jeg drukket. Derfor tenkte jeg at det var grunnen til tung kropp, tunge ben, tungt hode, men ikke tung pust. Det var som i gamle dager, da jeg røyket med begge hender og ikke greide å løpe på grunn av astma. Hver kilometer var rett og slett et lite helvete, og muligens burde jeg snudd før enn jeg gjorde? Kanskje burde jeg latt være å trosse meg igjennom de planlagte kilometerne? Jeg gjorde ikke det og kom hjem pustende, pesende og pipende som en annen slags blåsebelg. Det gjorde rett og slett vondt og jeg kjente igjen symptomene og visste vel at en liten dose astmaspray sikkert ville dempet lyder og følelsen av å skulle kveles.
Lege ble ringt, og jammen fikk jeg ikke en akutt-time også, om tre kvarter. Det var ikke tid for annet enn dusj og tannpuss, men rakk det med god margin. Og enda bedre margin, siden det selvfølgelig var forsinkelser. Jeg burde spist frokost!
Nå ble det ikke fastslått at det var astma, men det var lyder som ikke skulle være der. Så ny time på onsdag, med spirometri før og etter løpetur. Allergipiller (uten blåresept) ble gitt for kløe og nysing, og i tillegg fikk jeg med meg en liten smule skrekk....tre ganger ble blodtrykket mitt målt, og alle tre gangene var undertrykket det samme. Og det var for høyt, Det virket ikke som om legen var så villig til å fortelle hva det var godt for akkurat, men han sa såpass at jeg forstod at det ikke er bra for hjertet mitt og at det må følges opp...Vel, det var ikke akkurat for å få noe ukjent og ny diagnose jeg gikk til legen i dag, alt jeg ønsket meg var noe så jeg kan fortsette å løpe og slippe å nyse og klø. Så enkelt var det dessverre ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar