Dagen derpå

Jeg har fått sovet av meg den verste skuffelsen. I går tapte Liverpool mot Chelsea i kampen vi skulle vinne. Vinne og være enda nærmere målet om trofeet 11. mai. I hele mitt halve liv har jeg og andre medsupportere ventet på akkurat dette. At Liverpool igjen skulle trone på toppen av tabellen når siste serierunde var spilt.
Det er 24 år siden sist det skjedde og Liverpool har aldri vunnet Premier League som kom i 92.

Ikke mange hadde trodd at Liverpool skulle havne i toppsjiktet denne sesongen, men plutselig var vi der, på toppen av tabellen og vant kamp etter kamp. Håpet og troen ble sterkere for hver kamp, til jeg, med flere ble satt skikkelig på landjorda igjen i går.

Teoretisk sett er det fremdeles en mulighet for at mitt kjære Liverpool skal greie det, men troen  brast i går. Nå er jeg blitt litt mere realist selv om håpet fremdeles er der. Og jeg håper til siste minutt i kampen den 11.mai. For som det ser ut nå, så svik ingenting være avklart før i siste serierunde.

Walk on!