I dag har det gått fem dager uten en eneste joggetur. Jeg innså på søndag at den trengte ro, når hvert skritt du går over golvet kjentes som kniver som stakk i vei, var det ikke lenger noen bønn. Selv om det er når jeg går og ikke når jeg løper det er vondt. Etter tredje dag uten løpetur var det ingen merkbar endring og jeg bestemte at mitt løpeforbud dermed like godt kunne oppheves på torsdag. Men utrolig nok, torsdagsmorgen stod jeg opp uten smerter i lysken og for aller første gang siden jeg begynte med disse løpeturene endret jeg mening etter at jeg hadde stått opp. Jeg tok en sjefsavgjørelse og utsatte joggeturen i noen dager til! Bare sånn for litt ekstra hvile. Og akkurat nå får jeg være glad jeg ikke er påmeldt årets Sentrumsløp.
På lørdag, eller i morgen, da blir det en kort løpetur, selv om det medisinsk sikkert er lurt å vente enda noen dager. Mange snakker om en måned uten løping, men det, det har jeg ikke tid til. Ikke tid og ikke lyst. Og all den tid jeg teller disse kilometerne som kun gjelder på løping og gåing og ikke sykkel, da må det bli sånn.
Jeg gleder meg til å komme i gang igjen!!
På lørdag, eller i morgen, da blir det en kort løpetur, selv om det medisinsk sikkert er lurt å vente enda noen dager. Mange snakker om en måned uten løping, men det, det har jeg ikke tid til. Ikke tid og ikke lyst. Og all den tid jeg teller disse kilometerne som kun gjelder på løping og gåing og ikke sykkel, da må det bli sånn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar